Mine barn – mine kristne søsken

Sommeridyllen er drømmen om go’vær og frihet. En dæsj harmoni, late dager, morsomme aktiviteter, og annet godt – alt sammen kombinert med å være sammen med mennesker nær meg. 

Men idyllen sprekker fort. Drømmen forblir dét. 

Som småbarnsfar gjennom 25 år har jeg rikelig med erfaring fra begge deler – gode sommeropplevelser sammen, og summen av drømmer om sommeropplevelser som ikke går opp… 

Denne sommeren er det også sånn. Da lærer jeg av barna og ungdommene rundt meg. Og de av meg. Når drømmene havarerer litt, eller summen av forventinger er urealistisk – da – er det snart mulig å relatere på dypeste vis; be hverandre om tilgivelse, starte på nytt, ydmyke oss, oppmuntre hverandre. 

Hva er det viktigste vi kan lære hverandre? Kanskje at vi i praksis er søsken alle, på tvers av generasjonene. Mine barn – mine kristne søsken. En liten tid har vi roller som barn og foresatt, men veldig snart og veldig lenge er vår viktigste relasjon å være søsken. 

Om de første kristne står det at de holdt seg trofast til fellesskapet. De helliges samfunn i sin mest lærerike fasong er ikke langt unna for oss småbarnsforeldre. God sommer!

Geir Øystein Andersen, huskirkevert og tilsynsmann, Østre presbyterium