Bruk av innhold med opphavsrett

1 Fri bruk

Det er en rekke situasjoner der vi kan bruke innhold uten å forholde oss til opphaverne. Still disse spørsmålene:

A) Skjer bruken i privat sammenheng?

Bruk i privat sammenheng er ikke regulert av loven, og derfor tillatt. Å synge sammen i en bibelgruppe, eller se en film sammen i et husfellesskap er m.a.o. helt greit. Det samme gjelder i alle lukkede samlinger der deltakerne er personlig invitert og kjenner hverandre. Et menighetsmøte f.eks., eller en bønnegruppe som samles i kirken.

B) Skjer bruken i en seremoni?

All innholdsbruk ved seremonier som gudstjenester, vielser, konfirmasjoner og begravelser er fri i følge loven.

C) Er innholdet egenprodusert?

Pastorer, talere, lovsangsledere og andre kan benytte egenprodusert materiale uten å spørre noen og uten å rapportere eller betale.

Men OBS! I følge Åndsverkloven har en opphaver ikke rett til å se bort fra sine egne immaterielle rettigheter. Publiserer menigheten taler til nett? Det skal være etter avtale med den som taler. En preken er et åndsverk. Bruker lovsangsleder en egenprodusert sang? Det er et åndsverk. Det er en god ide å rapportere førstegangsbruk til Tono som en uroppføring. Dermed regnes sangen som offentliggjort og lovsangsleder kan registrere sangen hos Tono.

D) Er rettighetene til innholdet foreldet?

Åndsverkloven: «Vernetiden for opphavsrett varer i opphaverens levetid og 70 år etter». Dette betyr for eksempel at å lese eller dramatisere originaltekster av Henrik Ibsen eller framføre originalmusikk av Edvard Grieg kan gjøres, uten at rettigheter kommer inn i bildet.

Men OBS! Bestemmelsen gjelder verket i original form. Tekster kan være redigert, oversatt på nytt eller modernisert på en måte som gjør at det knytter seg rettigheter til dem. Dette gjelder for eksempel en del salmer.

Innspillinger har rettigheter knyttet til seg i 50 år for film og 70 år for lydopptak.

2 Situasjoner der vi bare skal kreditere

A) Hvis bruken dekkes av «sitatregelen»

§ 29 i Åndsverkloven sier: «Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.» Denne sitatretten er mest aktuell for tekster, film og musikk.

«I samsvar med god skikk» betyr at sitatet ikke skal være for langt, at kilden skal oppgis og at bruken ikke skal være krenkende for opphavsmannen. Når det gjelder formålet, skal sitatet inngå i en ytring (f.eks. en preken) og ikke bare være en stemningsskaper.

I våre menigheter vil bruk av bibeltekster være dekket av sitatregelen. Å lese «Kjærlighetens høysang» i 1. Kor 13 fra Bibelen 2011 eller hele Judas brev fra Norsk bibel 88/07, er innenfor.

Frikirkens pastorer og talere kan sitere utdrag fra innhold uten å inngå avtale og uten å rapportere bruk. Sitateksempler:

• Vise et utdrag fra en film eller en video.
• Vise en avisforside; selve avisen eller på skjerm.
• Lese et dikt.
• Spille et utdrag av en sang eller et musikkstykke.

B) Hvis opphaveren har registrert en fribrukslisens på innholdet (særlig fotografier)

Fribrukslisenser er lisenser der opphaveren har frasagt seg sine materielle rettigheter. De ideelle rettighetene består, i følge åndsverkloven § 3. 

Eksempler:

• Wikipedia-artikkel
• Bilde fra Wikimedia
• En rekke gratis ressurser på nett for lyd (musikk), foto, clipart og mye annet

Fribrukslisenser er et litt vanskelig område i Norge. Nettet oversvømmes av innhold som sies å være public domain, og dermed til fri bruk. Creative Commons har arbeidet fram en rekke lisenser med ulik grad av fribruk. Men at noe er til fri bruk i ett eller annet utland, betyr ikke at det er det i Norge. Creative Commons Norge er klar over de begrensninger som lisensene har i Norge, og deres nettsted har god informasjon om dette feltet. Den mest anvendelige lisensen er en Creative Commons-lisens kalt «Navngivelse 4.0 Internasjonal» som gir rett til fri bruk (også for kommersielle formål) forutsatt at opphaverens navn oppgis.

Gå til creativecommons norske nettsted.
Om Creative commons-lisenser på norsk på creativecommons.no.

3 Fri bruk i henhold til avtaler

A) Musikkbruk i seremonier

Frikirken har avtale med TONO om bruk av levende musikk og strømming av musikk. Avtalen er inngått av Staten på vegne av alle landets kirker og menigheter.

Hovedpunktet i Tono-avtalen er at i en åpen (annonsert eller publisert), betalingsfri gudstjeneste eller et møte med forkynnelse, kan all musikk framføres/brukes uten vederlag. Når menigheten sender kvartalsrapport over sin sangbruk, er den med på å sikre vederlag til de som har laget og produsert sangene.

For menigheter der salmebruk er det vanlige, er digital salmebok gjennom Eide forlag en anbefalt løsning, som forenkler rapportering til Tono.

En seremoni som ikke er betalingsfri, går den ikke innunder avtalen. Se punkt 4B under. OBS! Kollekt regnes ikke som betaling.

Les om Tono-avtalen og finn rapportskjemaer på Tonos nettside.
Les om digital salmebok på frikirken.no.

B) Kopiere tekst og grafisk materiale til intern bruk

Når det gjelder kopiering, har Frikirken avtale med Kopinor gjennom Norges kristne råd. Denne avtalen regulerer all kopiering i menighetens regi og dessuten visning av tekst på lerret/vegg. Hver enkelt menighet betaler for sin bruk, og faktureres fra Kopinor. Se avtalen for detaljer om hva som fritt kan kopieres og om omfanget av kopieringen.

Her nevnes bare at avtalen ikke gir rett til ”kopiering som har preg av å være en forlagsmessig fremstilling”. Egne sanghefter og tekst/bildebruk i menighetsblad går dermed ikke inn under avtalen.

Les avtalen mellom Norges kristne råd og Kopinor på Kopinors nettside.

4 Hva må vi betale for å bruke?

A) Alt som kommer med en pris.

Vær spesielt oppmerksom på at bilder som ligger på nett kan ha en betalingslisens knyttet til seg. Ikke gjenbruk bilder fra en nettside på menighetens nettside eller i materiell som legges på menighetens nettside. Sjekk først lisens. Betal lisens der det kreves. Det er en rekke voktere av opphavernes rettigheter, og de utsteder bøter.

B) Sang- og musikkbruk på konserter, eventer og større oppsetninger

Tono har et eget skjema for konserter og eventer. Dette må fylles ut og en avgift betales. Minstesatsen er for tiden 637 kr (inntil 100 betalende/6370kr billettinntekt), uavhengig av om arrangementet er med eller uten inngangspenger. Tono-avgift beregnes i en miks mellom antall besøkende og billettinntekt.

OBS! Tono forvalter ikke såkalte ”store rettigheter”. Det gjelder typisk sceneoppsetninger (musikal, syngespill, mm). Her må det inngås avtale direkte med opphaverne.

Gå til Tonos vederlagskalkulator for konsert og event.
Gå til Tonos skjema for konsert og event.

C) Vise dokumentar- og spillefilmer

Når det gjelder visning av film, har Frikirken ingen sentral avtale. I en menighet der det vises film som går ut over den bruken som tillates i Åndsverkloven (”sitatregelen” og privat sfære) kan man inngå avtale med Motion Picture Licensing Company (MPCL).

Les om avtale med MPCL for visning av spillefilm på deres nettside.

Åndsverkloven og hva et åndsverk er

I Norge er det først og fremst Åndsverkloven som regulerer hvordan opphavere og brukere skal forholde seg til opphavsretten. Loven sier noe om

• hva et åndsverk er
• hvilke ideelle og materielle rettigheter opphaverne har til sine åndsverk og hvordan de kan utnytte dem
• grensene for opphavernes rettigheter og retningslinjer for brukere

Her er en liste over det som faller inn under åndsverkbegrepet:

• musikk. Vi bruker musikk når vi synger eller blir sunget for, når vi strømmer musikkstykker fra en strømmetjeneste eller spiller det av fra CD. Vi legger kanskje musikk som bakgrunn på en video vi viser i en gudstjeneste eller legger den på nett.
• film og video. Vi kobler Macen til storskjermen i kirken og ser en video fra YouTube eller Vimeo, eller vi viser en spillefilm for en ungdomsgruppe.
• kunst og fotografier. Vi legger inn illustrasjoner i en powerpoint eller keynote, eller på en nettside.
• tekster. Vi leser fra Bibelen, eller et dikt, eller fra en avisartikkel.

Ideelle og materielle rettigheter

Åndsverkloven sier noe om hvilke rettigheter opphaverne har.

Ideelle rettigheter betyr at opphaverne har rett til at deres navn knyttes til åndsverket de har gjort tilgjengelig (kreditering) og at brukere respekterer verkets integritet.

Materielle rettigheter handler om at opphaverne skal kunne tjene på å ha laget et verk. Det finnes en rekke organisasjoner som vokter opphavernes rettigheter og som man kan inngå avtaler med. Frikirken har altså avtaler med Tono og Kopinor. Det er mange andre rettighetsvoktere.

Frikirkens menigheter har ikke behov for avtaler utover det som er nevnt i teksten overfor.

Gå til Åndsverkloven på Lovdatas nettside.