20 spørsmål og svar om omsorg for liv og lære
Gjennom en lang og grundig prosess landet Frikirken på synodemøtet i 2022 en ny plan for hvordan kirkesamfunnet skal utøve omsorg for liv og lære i medlemmenes og menighetenes liv. Det følgende er en kortversjon av dette dokumentet. Det består av 20 spørsmål og svar, hvor svarene i hovedsak er sitater og utdrag fra selve dokumentet. Dette er altså ikke en ny tekst, men en oppsummering av Frikirkens «Omsorg for liv og lære».
Spørsmål 1: Hva er nytt i Frikirkens «Omsorg for liv og lære» fra tidligere og «vern om liv og lære»?
Svar: Den tydeliggjør at vi skal møte mennesker med kjærlighet og omsorg. Kirken skal være åpen for dialog og uenighet. Vanskelige temaer kan diskuteres på en respektfull måte, i stedet for bare å beskytte læren fra avvik. Dette innebærer en forandring: Fra en primært forsvarende holdning til en mer inviterende og støttende måte å forholde seg på. Dokumentet gir veiledning i å møte enkeltmennesker og å håndtere uenighet.
Spørsmål 2: Hva innebærer endringen fra ordet vern til ordet omsorg for liv og lære?
Svar: En bevegelse fra å beskytte læren til å vise aktiv kjærlighet og støtte til mennesker. Frikirken ønsker fremdeles å være tydelig på egen lære, bekjennelse og tro, men legger nå mer vekt på å møte mennesker med forståelse, åpenhet og praktisk hjelp.
Spørsmål 3: Hva er hensikten med dokumentet «Omsorg for liv og lære?»
Svar: Bevare Frikirkens enhet, gjennom å utøve omsorg for det enkelte medlem, og å holde fast på kirkens bekjennelse.
Spørsmål 4: Hva handler «Omsorg for liv og lære» om?
Svar: Det handler om hvordan Frikirken skal støtte og ta vare på mennesker i menigheten, samtidig som den opprettholder verdier og lære. Målet er å balansere kjærlighet, respekt og omsorg med et klart ståsted i troen.
Spørsmål 5: Hvem har ansvaret for dette?
Svar: Hele menigheten, men særlig menighetens ordinerte.
Spørsmål 6: Hvordan løser menigheten dette ansvaret?
Svar: På den ene siden gjennom forkynnelse, undervisning, veiledning, skriftemål og sjelesorg. På den annen side gjennom menighetsfellesskap der man møter hverandre med tillit og forventning.
Spørsmål 7: Har menighetens ledelse det samme ansvaret for alle i menigheten?
Svar: Ja, men det forventes mer av dem som har lederoppgaver.
Spørsmål 8: Hva kan menigheten forvente av medlemmene?
Svar: At de tar del i menighetens fellesskap, der Guds ord forkynnes og sakramentene forvaltes, samt at de ønsker å leve som Jesu etterfølgere og tar del i kirkens bekjennelse.
Spørsmål 9: Hva gjør menigheten når noen bryter med dette?
Svar: Menigheten, ved eldsterådet, er ansvarlig for at det føres samtaler med medlemmer som lever i strid med kirkens tro og bekjennelse, tilbyr veiledning og forteller om hvilke konsekvenser det kan få for tjeneste i menigheten og livet i Kristus.
Spørsmål 10: Kan det stilles samme forventninger til alle i menigheten?
Svar: Nei. Det kan stilles høyere forventninger til dem med lederoppgaver, men aller høyest forventninger kan menigheten ha til de ordinerte. Ledere forventes å leve i samsvar med kirkens bekjennelse, i kamp for alt som er godt og sant, og i motstand mot det som bryter ned.
Spørsmål 11: Hva er de grunnleggende forpliktelsene for en leder i Frikirken?
Svar: Frikirkens forståelse av tjenesten har basis i Det nye testamentet, bekjennelsen og Frikirkens forfatning. Dette uttrykkes med særlig forpliktelse i liturgier for vigsling og ordinasjon til tjeneste.
Spørsmål 12: Hva om en ordinert finner det vanskelig å leve i samsvar med forpliktelsene?
Svar: Menigheten kan råde den ordinerte til å be om permisjon eller å si fra seg tjenesten. Hvis vedkommende etter samtaler ikke ønsker å rette seg etter anbefalingen, kan menigheten, etterrådføring med tilsynsapparatet, løse den ordinerte fra tjenesten iht. forfatningens og reglementets bestemmelser.
Spørsmål 13: Er slike vedtak hemmelige?
Svar: Nei. Eldsterådets vedtak meddeles som hovedregel menigheten. Eldsterådets avgjørelse kan kreves behandlet av menighetsmøtet. Både den personen som saken gjelder, og et eventuelt mindretall i eldsterådet, har rett til å kreve behandling i menighetsmøtet.
Spørsmål 14: Hva kan skje med ledere som bryter med evangelisk luthersk lære, eller fornekter troen på Jesus?
Svar: Menigheten, ved eldsterådet, er ansvarlig for at det føres samtaler med ledere som lever i strid med kirkens tro og bekjennelse.
Spørsmål 15: Hva skjer dersom situasjonen ikke endrer seg?
Svar: Dersom tilliten over tid ikke gjenopprettes, bør det få konsekvenser for tjenesten. Det er eldsterådet som fatter vedtak om at en leder fratas et lederverv.
Spørsmål 16: Hva skjer etter vedtaket?
Svar: Vedtak kan ankes til presbyteriestyret av begge parter. Avviser presbyteriestyret anken, kan saken ankes til synodestyret. I saker som er av personlig karakter eller der personvernet gjør at saken ikke kan behandles i et menighetsmøte, ankes saken direkte til presbyteriestyret.
Spørsmål 17: Er det rom for dialog i den nye ordningen?
Svar: Ja, dialog er alltid viktig. Uenighet skal kunne samtales om respektfullt.
Spørsmål 18: Er den nye ordningen et kompromiss?
Svar: Nei. Selv om Frikirken fortsatt står fast på sine grunnleggende verdier og lære, ønsker vi nå å formidle dette på en måte som er tydelig, men likevel preget av omsorg. Tidligere kunne «vern om liv og lære» oppleves som en strengere vektlegging av regler og grenser, mens «omsorg» handler om å finne balansen mellom klare verdier og empati. Med andre ord: En like klar tro, men en mykere form.
Spørsmål 19: Hvordan er den nye ordningen en støtte til den enkelte?
Svar: Den gir strukturerte tiltak for å gi støtte og veiledning til medlemmer som trenger det. Det betyr at kirken vil ha bedre ressurser og strategier for å hjelpe folk med utfordringer, både ånde- lige og praktiske.
Spørsmål 20: Hva står ikke i den nye ordningen?
Svar: Den er tydelig på prinsipper som kjærlighet, omsorg og trofasthet til kirkens verdier, men angir ikke konkrete regler i for eksempel etiske spørsmål og spesifikke situasjoner. Heller ikke inneholder den detaljerte kjøreregler når uenighet oppstår. Her er det rom for den lokale menighet, og det enkelte eldsteråd, til å gjøre lokale tilpasninger innenfor rammene som forfatning og reglement gir.