Forside / Synoden

Slik er sakenes vei fram mot vedtak på synodemøtet

Her er frister og gangen fram mot ferdigforberedte saker og endelige vedtak.

  • Saker meldes inn

    Menighetenes melder inn saker som ønskes behandlet på synodemøtet. Dette gjøres innen ett år før synodemøtet.

  • Synodestyret behandler sakene

    I løpet av høsten ferdigbehandler synodestyret sakene som skal til menighetsbehandling. Så oversendes det til hovedkontoret for klargjøring og utsending.

  • Sakene går ut til menighetsbehandling

    Hovedkontorets sender ut saker som skal til menighetsbehandling. Sakene sendes per e-post til eldsterådsledere og hovedpastorer/forstandere.

  • Menighetene melder tilbake

    Menighetenes sender inn resultater fra menighetsbehandlingen av sakene i menighetsmøtet og melder inn navn og kontaktinformasjon til menighetens delegater og varadelegater til synodemøtet.

  • Endelige saksdokumenter klare

    Tre måneder før synodemøtet er synodestyrets frist for å ferdigbehandle sakene. Saksdokumenter oversendes hovedkontoret for klargjøring og publisering.

  • Kandidater til valg og verv er klart

    Valgkomiteens frist for å ha innstilling klar er tre måneder før synodemøtet. Oversendes hovedkontoret for klargjøring og publisering.

  • Alt er klart

    Hovedkontoret publiserer innkalling, saksliste, saksfremlegg, valgkomiteens innstilling og praktisk informasjon. Delegatene har tilgang til all informasjon vedr. synodemøtet på egne synodenettsider.

  • Delegatene møtes til synodemøte

Synode-basics

Synoden er kirkesamfunnets høyeste myndighet. Den samles til synodemøte hvert tredje år og består av representanter for samtlige menigheter. Synoden har ansvar for fellesarbeidet og vedtar lover og regler for kirkesamfunnet.

Synodemøtet avvikles etter prosedyrer beskrevet i forretningsordenen.

Prosedyre dersom vedtak medfører endring i forfatningen

Saker som ønskes fremmet for synodemøtet, og som medfører endringer i Frikirkens forfatning, skal følge denne prosedyre:

  1. Saken fremmes synodestyret innen den fristen de har satt.
  2. Saken ferdigstilles av synodestyret og sendes forfatningsutvalget for kommentar.
  3. Saken sendes, med eventuelle kommentarer, til menighetsbehandling med fastsatt frist for tilbakemelding til synodestyret.
  4. Saken behandles av en komité på synodemøtet før den behandles i plenum. Komiteen (og resten av synodemøtet) har tilgang til alle relevante dokumenter.

Vedtakskrav for saker som medfører endringer i forfatningen

Dersom forslaget oppnår minst fire femtedels flertall, er saken vedtatt. Hvis forslaget oppnår minst halvparten av stemmene, kan saken gå videre til neste ordinære synodemøte. Saken må da oppnå minst to tredjedels flertall for å bli vedtatt.

Organer knyttet til synoden

Synodestyret

Mellom synodemøtene leder synodestyret kirkens arbeid og opptrer på vegne av synoden. Synodestyret forbereder sakene for neste synode.

Synodeleder og nestleder er kirkens fremste tilsynsmenn. I tillegg til å lede styrets arbeid, har de et særlig ansvar for kirkens lære og kirkens enhet.

Presbyteriene

Et presbyterium er menighetene innenfor et bestemt geografisk område. Det er ordinerte medlemmer som kan representere menigheten i presbyteriet. Presbyteriet har tilsyn med menighetene i Frikirken.

Forfatningsutvalget

Deres oppgave er å påse at ikke styrer og råd – eller synoden selv – bryter med forfatningen gjennom vedtak de fatter. Forfatningsutvalget er valgt av synodemøtet.

Synoderådet

Synoderådet er omtalt i forfatningens § 16. Rådet fatter avgjørelser i læresaker, det vil si i alle saker som omhandler Frikirkens teologiske standpunkter.