5.2.10 Retningslinjer for økonomiforvaltningen

Basis

Den Evangelisk Lutherske Frikirkes økonomiforvaltning har sin basis i og bygger sin virksomhet på Bibelen som Guds hellige ord og vår kirkes bekjennelse, forfatning, reglement og øvrige bestemmelser.

Formål

Hovedanliggende for økonomiforvaltningen i Den Evangelisk Lutherske Frikirke er at kirkens økonomiske midler forvaltes omtenksomt, godt og på måter som gagner hele kirken og bidrar til å fremme dens formål.
Alle ansatte og tillitsvalgte i styrer, råd og utvalg er gjennom sine handlinger og beslutninger delaktige i økonomiforvaltningen.

Organisering

De enkelte menighetene er selvstendige økonomiske enheter, med rettigheter og forpliktelser i forhold til presbyteriene/tilsynsområdene og synoden.
Presbyteriene/tilsynsområdene er selvstendige økonomiske enheter med rettigheter og forpliktelser i forhold til menigheter og synode.
Synoden er en selvstendig økonomisk enhet med forpliktelser i forhold til menighetene og presbyteriene/tilsynsområdene.
Synodens fellesadministrasjon har det overordnede ansvar for økonomiforvaltningen for Den Evangelisk Lutherske Frikirkes fellesarbeid og satsingsområder.

3.1 Forvaltningsinstanser

Økonomiforvaltningen i Den Evangelisk Lutherske Frikirke skjer i menighetene, presbyteriene/tilsynsområdene og synoden.

3.1.1 Menighetene

Det er diakonrådenes oppgave å forvalte menighetenes midler i samsvar med menighetenes vedtak. Særlige saker som gjelder eiendom og økonomi, behandles av eldste og diakoner i felles møter, etter innstilling fra diakonene. Menighetene velger kasserere og revisorer.

3.1.2 Presbyteriene / Tilsynsområdene

Presbyteriene/tilsynsområdene forvalter blant annet midler fra offentlige tilskudd samt øvrige inntekter i det enkelte presbyterium/tilsynsområde.

3.1.3 Synodens fellesadministrasjon

Synodens virksomhet finansieres gjennom kirkens fellesarbeid. Synodestyret forvalter midlene innenfor det mandat og de retningslinjer synoden gir. Synodestyret leder, sammen med valgte styrer, råd og utvalg, fellestiltak og tar opp saker som er av felles interesse. Daglig leder og den som er økonomiansvarlig har det daglige ansvar for fellesarbeidets budsjett.

3.1.4 Synodens satsingsområder

Hvert satsingsområde har sitt eget budsjett. Satsingslederne forvalter budsjettene innenfor de mandat og de retningslinjer synoden gir. Satsingslederne, i samarbeid med daglig leder og den som er økonomiansvarlig, har det daglige ansvar for satsingsområdenes budsjetter.

3.2 Refusjon / tilskudd i henhold til ”Lov om trudomssamfunn og ymist anna”

Kirkesamfunn utenom Den norske kirke har etter krav rett til å få refusjon for sine registrerte medlemmer tilsvarende det stat og kommune budsjetter med til Den norske kirke (skatterefusjonsmidler).
Synodens fellesadministrasjon formidler søknad om refusjon fra staten og kommunene på bakgrunn av godkjente medlemslister fra menighetene
De statlige skatterefusjonsmidlene disponeres etter retningslinjer synodestyret bestemmer, for tiden slik:

Til spesielle tiltak for dåpsopplæring: 5 %.
Til presbyteriene/tilsynsområdene: 41 %.

75 % av disse midlene fordeles etter antall menigheter med under 70 medlemmer i hvert presbyterium/tilsynsområde.
25 % av disse midlene fordeles etter totalt antall menigheter i hvert presbyterium/tilsynsområde. Denne fordelingsnøkkelen vedtas av tilsynsmennenes samlet i felles møte.

Til ”Fond kirkebygg”: 22 %.
Til ”Fond for rekruttering, personalutvikling og utviklingstiltak”: 7 %.

De kommunale refusjonsmidlene utbetales til menighetene, av synodens fellesadministrasjon, i henhold til antall medlemmer og deres bostedskommuner

3.3 Menighetenes tilskudd til synodens fellesadministrasjon

Menighetene yter tilskudd til Den Evangelisk Lutherske Frikirkes fellesarbeid som et beløp pr. medlem med stemmerett med basis i menighetenes samlede inntekter delt på totalt antall medlemmer med stemmerett.
Beregningsgrunnlaget er slik:

Vanlige kollekter til menighetenes virksomhet.
Faste bidrag.
Gaver fra menighetenes virkegrener til menighetenes drift.
Overskudd av fester, utlodninger og lignende.
Gaver, også testamentariske, til menighetene hvor giverne ikke har gitt beskjed om bruk av gavene utenom driftsbudsjettene.
Kommunale skatterefusjonsmidler.
Renter, også av menighetens fondsmidler.
Andre inntekter.

Fra det beløp som framkommer som summen av disse inntektene, skal følgende trekkes fra:

Ekstraordinære innsamlinger og gaver, også testamentariske, samt andre inntekter øremerket og avsatt til spesielle formål (kjøp av eiendommer, nybygg, tilbygg, ominnredning og lignende) og som er tatt med blant inntektene i beregningsgrunnlaget.
Ekstraordinære innsamlinger og gaver til nedbetaling av gjeld på eiendommer, som er tatt med blant inntektene i beregningsgrunnlaget.
Renter av beløp som er nevnt under punkt 1 og 2, og som er avsatt til samme formål.
Midler innsamlet og oversendt til kirkens satsingsområder, og som er tatt med blant inntektene i beregningsgrunnlaget.
Innsamlinger og gaver øremerket og avsatt til menighetenes virkegrener, og som er tatt med blant inntektene i beregningsgrunnlaget.
Tilskudd fra statlige skatterefusjonsmidler bevilget fra presbyteriet, og som er tatt med blant inntektene i beregningsgrunnlaget.

Samme beregningsmåte benyttes også for eventuelt utpostvirke, med separat økonomi, som menigheten driver.
Utregningen av beløp pr. medlem med stemmerett framkommer som følger:
Summen av menighetenes inntekter minus fratrekk deles på kirkesamfunnets totale antall medlemmer med
stemmerett. 17,0 % av beløpet som da framkommer tilsvarer tilskudd til kirkens fellesarbeid, som utlignes på menighetene etter antall medlemmer med stemmerett. Dette tilskuddet fordeles slik synodestyret vedtar. Gjeldende fordeling er:

3.4 Menighetenes gaver til synodens satsingsområder

Synodestyret vedtar en ramme for gaver fra menighetene og satsingsområdenes andel av denne rammen. Rammen er basert på tidligere innkomne midler og de økonomiske rammer som er nødvendige for at satsingsområdenes kan drive sitt arbeid ut fra de retningslinjer som er vedtatt av synoden.
Satsingsområdene innarbeider rammebeløpene i sine budsjetter og framlegger foreløpige budsjettutkast for synodestyret.
Synodestyret sluttbehandler rammene og presenter disse for menighetene. Denne rammen presenteres for menighetene som en norm, det gjennomsnittsbeløp pr. medlem med stemmerett som er nødvendig for at driften skal opprettholdes.
De menigheter som ikke kan oppfylle denne normen gir snarest, og senest i løpet av desember, melding om dette til synodekontoret. Dette er nødvendig for at satsingsområdene kan foreta de nødvendige tilpasninger i aktivitetsnivået ut fra de økonomiske rammer som foreligger. En slik melding bør følges av en begrunnelse og en plan for hvordan menigheten arbeider for å nå de normer som er satt.
Menighetene bør av hensyn til satsingsområdene likviditet sende inn sine bidrag minst kvartalsvis.

3.5 Offerdager

Synodestyret anbefaler at kirkedagen legges til 1. pinsedag.
Anbefalingen er retningsgivende. Menighetene står fritt til å benytte andre dager om dette passer bedre inn i menighetens semesteropplegg. Det er imidlertid viktig at menighetenes felles ansvar for kirkedagen markeres, og dette gjøres best ved at disse dagene i størst mulig grad benyttes av samtlige menigheter. Ved siden av kirkedagen henstilles menighetene om å støtte satsingsområdene i kirkens fellesarbeid ved kollekter på arrangementer der representanter for disse deltar.

3.6 Økonomiske støtteordninger i Den Evangelisk Lutherske Frikirke*

Det er flere økonomiske støtteordninger i kirkesamfunnet. Disse har sin grunn i synodevedtak eller vedtak i synodestyret etter innstilling fra forskjellige fagråd og styrer. I tillegg gis det statsstøtte til studiearbeid av ulike slag gjennom Kristelig studieforbund. Siktemålet med støtteordningene er å gi

hjelp til selvhjelp for menighetene
personalmessige virkemidler for å gi kirkens ansatte gode lønns- og arbeidsvilkår
hjelp til egenutvikling og til kunnskaps- og kompetanseheving både allment og individuelt.

3.6.1 Retningslinjer for bruk av dåpsopplæringsmidler

Dåpsopplæringsmidlene kan benyttes til tiltak som fremmer dåpsopplæringen på bred basis i Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Med dette menes alle tiltak som kan fremme kristen opplæring, opplysning og tydeliggjøring av kirken og kirkens budskap i menighet og samfunn.
Midlene skal ikke i første rekke finansiere allerede eksisterende aktiviteter, men være med å fremme nye initiativ og tiltak.
Anvendelse av midlene avgjøres administrativt innenfor de budsjettrammer synodestyret har vedtatt. Synodestyrets arbeidsutvalg informeres om tildelingene.
Det skal sendes inn rapport fra tiltak som har fått støtte fra midlene.

3.6.2 Støtte til kirkebygg

22 % av skatterefusjonsmidlene overføres til fond for kirkebygg. Midler fra kirkefondet skal brukes til kirkebygg, oppgradering, oppussing eller eventuelt andre investeringer i bygg/eiendom på bakgrunn av særskilte vurderinger. Det kan søkes om inntil kr. 5000,- i støtte pr. varmepumpe ved første gangs installering av dette i kirkelokaler.

Søknader sendes synodestyret innen 01.05. Normalt avgjøres søknader samlet på første synodestyremøte etter sommeren.

3.6.3 Støtte til presbyteriene/tilsynsområdene

41 % av skatterefusjonsmidlene overføres til presbyteriene/tilsynsområdene.
Fordelingsmåten mellom presbyteriene fastsettes av tilsynsmannsmøtet.
Søknadsprosedyre og tildelingskriterier fastsettes av det enkelte presbyterium.
Melding om bevilgninger sendes satsingsområdet for menighetsutvikling og synodestyret.

3.6.4 Kirkedagen

For søknader om Kirkedagen gjelder følgende prosedyre:

Søknad om tildeling av Kirkedagen sendes Synodestyret med kopi til presbyteriestyret innen 1. mars på fastsatt skjema.
Innkomne søknader oversendes tilsynsmannsmøte, som gir sine uttalelser på sitt vårmøte.
Synodestyret behandler søknadene på første møte i høstsemesteret.
Søknader innkommet etter fristen behandles ikke.
Melding om bevilgninger sendes presbyteriestyrene og satsingsområdet for menighetsutvikling.
Midler fra kirkedagen skal brukes til kirkebygg.

3.6.5 Rekruttering, personalutvikling og utviklingstiltak

7 % av skatterefusjonsmidlene overføres årlig til fond for rekruttering, personalutvikling og utviklingstiltak. Synodestyret avgjør søknader under punkt 1. og 3. nedenfor.

Midlene kan benyttes til tiltak knyttet til rekruttering av nye arbeidere, personalutvikling og utviklingstiltak.
Det er spesielt ønskelig å gi støtte til deltidsstillinger der ungdommer på vei mot mulig framtidig arbeid i kirkesamfunnet får forsøke seg ut under veiledning samtidig som de fullfører studier. Normalt gis midler til å dekke 2/3 deler av en 30% stilling i menighet for ett år, med mulig forlengelse til to år. Midlene er ikke tenkt til å dekke menigheters og virkegreners behov for økonomisk støtte ved ansettelser, men har rekruttering og personalutvikling for øye. Søknader til 30% stillingene avgjøres administrativt og synodestyrets arbeidsutvalg informeres om tildelingen.
Søknad sendes til daglig leder Frikirketorget og behandles fortløpende. Det leveres egen rapport ved avslutningen av tiltaket.

3.6.6 Fond nedlagte menigheter

Når en menighet legges ned og dens eiendommer selges, tilfaller midlene et eget fond. Fondet forvaltes av synodestyret i samarbeid med presbyteriestyret og kirkens organ for evangelisering og kirkevekst. Dette fondet øremerkes menighetsbyggende arbeid, fortrinnsvis i området. Etter ti år overføres resterende midler til fond for kirkebygg (jf. reglement ved nedleggelse av menighet).
For søknader til fondet gjelder følgende prosedyre:

Søknad om støtte fra Fond nedlagte menigheter sendes Synodestyret med kopi til presbyteriestyret og satsingsområdet for menighetsutvikling.
Synodestyret behandler søknadene på første møte i høstsemesteret.
Melding om bevilgninger sendes presbyteriestyrene og satsingsområdet for menighetsutvikling.

3.6.7 Refusjon til menighetene for kirkens tilsynsmenn

Kirkens tilsynsmenn mottar lønn i henhold til lønnsavtale for Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Synoden eller presbyteriene/tilsynsområdene er arbeidsgiver og utbetaler lønn. Tilsynsmenn som også er ansatt i Den Evangelisk Lutherske Frikirkes menigheter kan få all lønn utbetalt av disse. Synoden eller presbyteriene/tilsynsområdene refunderer i så fall sin andel av lønn og arbeidsgiveravgift til menighetene.
I slike tilfeller refunderes lønn og arbeidsgiveravgift etter følgende modell:

Månedlige lønnsutbetalinger bestående av lønn fra menighet etter stillingsstørrelse og lønn fra synoden eller presbyteriene/tilsynsområdene etter stillingsstørrelse.
Synoden eller presbyteriene/tilsynsområdene refunderer sin lønnsandel og arbeidsgiveravgift (i henhold til menighetens kontoradresse) til menighetene.
Refusjonstidspunktene avtales mellom synoden eller presbyteriene/tilsynsområdene og menighetene.

3.6.8 Stipendordning for kirkens ansatte

Ansatte i Den Evangelisk Lutherske Frikirke kan søke Frikrikens hovedkontor om stipend fra Utdanningsfondet. Søknadene behandles fortløpende og avgjøres administrativt innenfor de budsjettrammer Synodestyret har vedtatt, og synodestyrets arbeidsutvalg informeres om tildelingene. Det er ingen søknadsfrist. Stipendiet lyses ut i Budbæreren to ganger i året.
Stipendiaten ber om å få utbetalt beløpet når dette skal benyttes. Henvendelsen rettes til synodekontorets økonomiavdeling.
Stipend kan gis til ansatte i Den Evangelisk Lutherske Frikirke som har vært ansatt i minst fem år. Ansatt som har mottatt stipend kan ikke bli tildelt nytt stipend før etter fem år.
Studiet må ha betydning/sammenheng med den ansattes arbeid/stilling i Den Evangelisk Lutherske Frikirke.
Avtale om studiepermisjon gjøres mellom den ansatte og den enkelte menighet/virkegrein som arbeidsgiver. Rettigheter til studiepermisjon er omhandlet i Den Evangelisk Lutherske Frikirkes lønnsavtale.
Søknad om stipend skal inneholde opplysninger om

til hvilket formål stipendiet tenkes anvendt
overslag over sannsynlige utgifter
studiets eller kursets varighet
oppgave over mottatte stipend til samme formål fra andre fond med videre og eventuelt dokumenterte avslag

Stipend medfører rapportplikt. Rapporten sendes studieleder og skal foreligge innen to måneder etter avsluttet kurs/studieopphold.
Det gis støtte til inntil 80 % av kostnader ved studiet. Øvre grense for stipendutdeling er kr. 15.000 (fra 01.01.2008).

3.6.9 Støtte til kurs

På Den Evangelisk Lutherske Frikrikes budsjett er det avsatt et beløp til dekning av utgifter i forbindelse med kurs og seminarer til kirkelige medarbeidere. Ansatte og personer med tillitsverv i kirken kan søke om slik støtte. Søknaden rettes til Den Evangelisk Lutherske Frikirkes fellesadministrasjon. Søknaden avgjøres administrativt innenfor de budsjettrammer Synodestyret har vedtatt, og Synodestyrets arbeidsutvalg informeres om tildelingene. Ved vurderingen av om kursstøtte skal gis blir det tatt hensyn til i hvilket omfang andre personer fra samme menighet/virkeområde har mottatt kursstøtte i en treårsperiode.
Kursstøtten gis primært til deltakere på kurs og seminarer avholdt i Den Evangelisk Lutherske Frikirkes regi, eller som anbefales av styrer eller råd i menighet og kirkesamfunn.
Søknaden bør forligge i god tid. Det gis normalt ikke støtte til kurs der søknaden kommer inn etter at kurset er avholdt.
Det gis støtte for inntil 80 % av kostnadssummen. Maksimum støtte til et kurs for en person er kr. 2.000,-. Støtte til en person skal ikke overstige kr. 4.000,- over en periode på tre år.
Kurset/seminaret må ha betydning for søkerens tjeneste i menighet, virkegren og/eller kirkesamfunn. Sammen med søknaden bør følge en anbefaling fra forstander, tilsynsmann eller annen overordnet leder.
Søknaden om kursstøtte skal inneholde opplysninger om:

til hvilket formål støtten tenkes anvendt
overslag over utgifter (kursavgift, oppholds- og reiseutgifter o.a.)
kursets varighet
oppgave over mottatt støtte til samme formål og eventuelt dokumenterte avslag

Støtte medfører rapportplikt. Rapporten sendes personalleder og skal foreligge innen en måned etter at kurset er avholdt. Med rapporten skal følge bekreftelse på betalt kursavgift og eventuelt oppholds- og reiseutgifter.

3.6.10 Retningslinjer for studiestipender for Den Evangelisk Lutherske Frikirke

Det opprettes et stipendfond til hel eller delvis dekning av studier innenfor områder som ønskes belyst av synodestyret eller styrer for Den Evangelisk Lutherske Frikirkes fellesarbeid.
Overføringer til fondet fastsettes årlig i forbindelse med godkjenning av budsjett for fellesarbeidet.
Synodestyret avgjør innen 1. mars hvert år hvilket/hvilke prosjekter som prioriteres for dette året.
Stipendene utlyses innen 15. juni hvert år. Utlysningen skal inneholde kort beskrivelse av aktuelle prosjekter, frist for ferdigstillelse, størrelse på stipendiet, samt hvem som gis anledning til å søke. Søknadsfrist settes til 15. september.
Synodestyret foretar endelig bevilgning i forbindelse med budsjettbehandling, senest 1. november. Eventuelle udisponerte midler overføres til ”stipendfond”
Stipendet medfører rapportplikt, og fri bruk av prosjektrapporten for stipendgiver.

3.6.11 Støtte til Predikant- og arbeidermøter og synodemøter

For reise- og oppholdsutgifter på predikantmøter og synodemøter betaler menigheter, satsingsområder og andre arbeidsgivere et beløp fastsatt av synodestyret for hver av sine ansatte. Resten dekkes av fellesadministrasjonen.

Økonomisk svakstilte menigheter kan få dekket hele eller deler av sine utgifter fra fellesadministrasjonen. Søknad om dette sendes de respektive presbyteriestyrer til vurdering før de videresendes til synodestyret som kan gi slik støtte innenfor de rammer som ligger i fellesadministrasjonens budsjett.

Synodestyret avgjør fra gang til gang geografiske rammer for refusjon av flybillett. Synodestyret avgjør også særskilt hvilke satser som skal gjelde for bruk av egen bil til predikant- og arbeidermøter og synodemøter.

Pensjonerte arbeidere og studenter med sikte på tjeneste i Den Evangelisk Lutherske Frikirke innbys til predikant- og arbeidermøtet.

Pensjonerte arbeidere betaler en egenandel fastsatt av synodestyret. Dekning av studentenes utgifter fastsettes av synodestyret.

3.7 Andre støtteordninger

Den Evangelisk Lutherske Frikirkes menigheter, presbyterier/tilsynsområder og synode kan søke offentlige innstanser og studieorganisasjoner om tilskudd til bestemte tiltak.

3.8 Testamentariske gaver

Det hender at Den Evangelisk Lutherske Frikirkes satsingsområder og Den Evangelisk Lutherske Frikirkes menigheter får testamentariske gaver. Disse er av uvurderlig betydning for kirkens arbeid.

Et testamente må oppfylle arvelovens krav til testamente for å være gyldig.
Finansdepartementet har i rundskriv 10/86 med tillegg bemyndiget skattefogder og skifterett å frafalle krav på arveavgift ved testamentariske gaver til Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Skjema for melding om arv med henvisning til departementets rundskriv om fritak må sendes inn.
Eksempel på testament er tatt med i kapittel 7.

Samarbeid

Menighetene, presbyteriene/tilsynsområdene og synoden samarbeider for å oppnå en mest mulig rasjonell økonomiforvaltning.

Arbeidsoppgaver

Økonomiforvaltningen i menighetene, presbyteriene/tilsynsområdene og synoden består av budsjettering, regnskapsføring, regnskapsrapportering og oppfølging i forhold til budsjett, samt årsoppgjør og revidering.
I tillegg til Den Evangelisk Lutherske Frikirkes bestemmelser skjer økonomiforvaltning i henhold til bestemmelser i bokføringsloven, folketrygdloven, likningsloven, merverdiavgiftsloven, regnskapsloven, revisorloven og skatteloven med tilhørende forskrifter.

5.1 Budsjett

Budsjett er et hjelpemiddel i planlegging, prioritering av behov og økonomisk kontroll. Det skal bygge på tre hovedformål: Informasjon - Motivasjon - Økonomisk styring. Et budsjett skal vise de ressurser som er til rådighet, og måten de tenkes brukt på. Det er imidlertid viktig å vite at et vedtatt budsjett ikke innebærer en rett til å bruke hele budsjettet. Budsjettene skal balansere eller vise hvordan eventuelle underskudd skal dekkes inn. Budsjettene må ta hensyn til de planer og tiltak som er vedtatt iverksatt i budsjettperioden.

5.1.1 Menighetenes budsjett

Budsjettene utarbeides av diakonråd og eldsteråd (menighetsråd). Menighetsrådene legger budsjettforslagene frem for menighetene, som gjør endelig budsjettvedtak. I menigheter med virkegrener med egne budsjett, som har betydning for menighetenes totale økonomi, må også disse vedtas av menighetsmøte.

5.1.2 Presbyterienes / Tilsynsområdenes budsjett

Budsjettene utarbeides av kasserer sammen med presbyteriestyrene. Presbyteriestyrene gjør endelig budsjettvedtak, i henhold til langtidsbudsjett og / eller andre føringer vedtatt av presbyteriet. I presbyterier med virkegrener med egne budsjett, som har betydning for presbyterienes totale økonomi, må også disse vedtas av presbyteriestyrene i henhold til langtidsbudsjett og / eller andre føringer vedtatt av presbyteriet.

5.1.3 Synodens fellesadministrasjons budsjett

Budsjettene utarbeides av satsingslederne sammen med daglig leder og fellesadministrasjonens økonomiansvarlige. Synodestyret gjør endelig budsjettvedtak, i henhold til langtidsbudsjett og/eller andre føringer vedtatt av synoden.

5.1.4 Synodens satsingsområders budsjett

Budsjettforslagene utarbeides av satsingslederne sammen med fellesadministrasjonens økonomiansvarlige. Budsjettforslagene oversendes synodestyret til endelig vedtak, i henhold til langtidsbudsjett og/eller andre føringer vedtatt av synoden.

5.2 Regnskap

Regnskap er et hjelpemiddel som viser hvor midlene kommer fra, og hvordan de er benyttet.
Et regnskap skal gi et korrekt bilde av status og drift.
Regnskapet skal vise driftsresultat og balanse, være oversiktlig, lettfattelig, gi en historisk sammenligning og fortelle om budsjettmessige avvik, samt ved noter gi opplysninger som er nødvendig for å belyse regnskapstallene.
Regnskapene skal være tilfredsstillende à jour til enhver tid og i henhold til fastsatt kontoplan.
Regnskapsåret tilsvarer kalenderåret. Det skal utarbeides regnskapsrapporter til fastsatte tider i løpet av regnskapsåret.
Årsregnskap og årsoppgjør skal utarbeides så snart som mulig etter regnskapsårets slutt.
Regnskapet skal bestå av kassedagbok, hovedbok og årsoppgjørsbok. Det bør i tillegg bestå av reskontrobok. Regnskapene kan føres manuelt eller ved hjelp av EDB-løsninger.
Inntekter og kostnader skal være dokumentert med bilag. Alle bilag bør være behørig attestert. Opptalte kollekter, gaver og lignende bør være attestert av minst to personer. Hver postering må foretas på en slik måte at det blir klar forbindelse mellom bilag og regnskap.
Bilag og regnskap skal oppbevares så lenge som offentlig regnskapslovgiving krever.

5.2.1 Menighetenes regnskaper

Regnskapene utarbeides av kassererne for menighetsrådene, som sørger for at de blir reviderte. Menighetsrådene legger regnskapene og revisjonsberetningene frem for menighetene. Menighetene kan ikke gjøre endringer i regnskapene, men godkjenner de med eller uten merknader eller eventuelt sender de tilbake til menighetsrådet uten godkjenning. Menighetsmøtene velger menighetenes revisorer.
Eksempel på kontoplan er tatt med i kapittel 7.

5.2.2 Presbyterienes / Tilsynsområdenes regnskaper

Regnskapene utarbeides av kassererne for presbyteriestyrene, som sørger for at de blir reviderte. Presbyteriestyrene legger regnskapene og revisjonsberetningene frem for presbyteriet.
Presbyteriet kan ikke gjøre endringer i regnskapene, men godkjenner de med eller uten merknader eller eventuelt sender de tilbake til presbyteriestyret uten godkjenning.
Presbyteriene velger presbyterienes revisorer.

5.2.3 Synodens fellesadministrasjons regnskap

Regnskapene utarbeides av fellesadministrasjonens økonomiansvarlige for synodestyret, som sørger for at de blir reviderte. Synodestyret legger regnskapene og revisjonsberetningene frem for synoden.
Synoden kan ikke gjøre endringer i regnskapene, men godkjenner de med eller uten merknader eller eventuelt sender de tilbake til synodestyret uten godkjenning.
Synoden velger fellesadministrasjonens revisor. Det utføres fortløpende revisjon.
Synodestyret forvalter fellesadministrasjonenes økonomi og avgjør hvem som skal ha forpliktende underskrifter i forbindelse med den daglige forvaltning av fellesadministrasjonen.
Mindre regnskap som naturlig hører inn under synoden, forvaltes av synodestyret.
Fellesadministrasjonens inntekter er vesentlig basert på tilskudd fra menighetene og refusjoner fra virkegrenene. Refusjon fra virkegrenene skjer ifølge en fordelingsnøkkel som vedtas av synodestyret.
Fellesadministrasjonen skal finansiere

synodekontoret
reiseutgifter for synodestyret
utgifter i forbindelse med synodevalgte styrer, utvalg og råd når disse ikke har egne inntekter som kan dekke disse
reiseutgifter og opphold ved synodemøtet for synodestyret, funksjonærer og de av synodestyret innbudte gjester, samt reiseutgifter for utsendingene etter nærmere bestemmelser
øvrige utgifter til synodemøtet som ikke dekkes av andre midler
kursutgifter ved Predikant- og arbeidermøtet, samt deler av reise- og oppholdsutgifter for deltakerne.
kursmidler
avsetning stipendmidler
øvrige utgifter som vedrører kirkesamfunnet etter godkjenning av synodestyret, for eksempel tilskudd til kristelige samarbeidstiltak
drift av kirkesamfunnets eiendommer
andre formål synodestyret finner nødvendige innenfor de økonomiske rammer som er til disposisjon

5.2.4 Synodens satsingområders regnskap

Annet

Det vises for øvrig til bokføringsloven, folketrygdloven, likningsloven, merverdiavgiftsloven, regnskapsloven, revisorloven og skatteloven med tilhørende forskrifter.

Råd for økonomiforvaltningen

Hver enkelt menighet kan utarbeide retningslinjer for eventuelle råd tilknyttet økonomiforvaltningen.
Retningslinjene plasseres i kapittel 5.2.4.