Kirkeordning

§ 4 Menighet

Sist endret av synoden 2022.
Den lokale menigheten i Den Evangelisk Lutherske Frikirke er ved sin tilslutning forpliktet på kirkens lære og organisasjon. Menighetene i kirken er egne juridiske personer som velger eldste tilhørende menigheten med stemmerett. Forstanderen og en av de eldste forplikter menigheten med sine underskrifter. Eldsterådet er menighetens styre og utøver ansvaret for forkynnelse, sakramentsforvaltning og sjelesorg, planlegging av menighetens virksomhet og har tilsyn med virkegrenene og godkjenner ledere. Eldsterådets myndighetsområde begrenses av de saker som avgjøres i diakonråd, menighetsråd og menighetsmøte (Jf § 9 Menighetsmøte). Menighetens vedtak kan ankes til presbyteriet.

Vi anser at en menighet består så lenge medlemmene kan betjenes med ord og sakrament.

Når det ikke er forstander og eldste i en menighet, ivaretar presbyteriestyret eldsterådets forfatningsmessige funksjoner overfor menigheten.

§ 5 Medlemskap

Sist endret av Synoden 2022.
Kristen dåp er grunnlag for medlemskap i Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Alle som døpes i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, anses som medlemmer i kirken. Menigheten plikter å legge til rette for at disse får opplæring i den kristne tro.
Medlemmer som ønsker stemmerett i menighetsmøte, kan oppnå dette etter fylte 15 år. De må bekjenne troen på den Herre Jesus Kristus, gi sin tilslutning til vår kirkes bekjennelse og ta del i menighetens fellesskap der ord og sakramenter forvaltes. Dette gir adgang til alle kirkens goder
og del i det fulle ansvar for menighet og kirke. En eldste fører samtaler med dem som ønsker stemmerett og avgjør om forutsetningene er til stede.
Medlemmene føres i det kirkelige manntallet. Mennesker som ikke er døpt, men som ønsker en kirkerettslig tilhørighet til Den Evangelisk Lutherske Frikirke, kan registreres som tilhørige og føres i det kirkelige manntall inntil fylte 18 år.

§ 6 Forstandere

Sist endret av Synoden 2017.
Hver menighet skal normalt ha sin egen forstander, men to eller flere mindre menigheter kan kalle forstander sammen. Under ledighetsperioder velges en av menighetens eldste eller en annen ordinert person i vår kirke til å stå som ansvarlig overfor de borgerlige myndigheter. Forstanderens viktigste funksjon er å forkynne Guds ord, forvalte sakramentene og øve sjelesorg. Forstanderen skal representere menigheten overfor de borgerlige myndigheter og kirkens egne organer samt føre menighetens bøker og korrespondanse.
Forstanderen kalles av menigheten etter innstilling fra eldsterådet. Før eldsterådet gir sin innstilling til menigheten, skal presbyteriets godkjennelse innhentes.
Forstanderen ordineres normalt av presbyteriets tilsynsmann.
Før menigheten fatter beslutning om avslutning av arbeidsforholdet, skal presbyteriet kontaktes.
Når en forstander har sagt opp sin stilling i en menighet, skal presbyteriet underrettes. Normalt skal en forstander tre tilbake ved oppnådd aldersgrense fastsatt av synoden. Må en forstander tuktes for synder, gjelder de samme regler som for andre menighetslemmer.

§ 7 Eldste

Sist endret av Synoden 2005.
Menigheten kaller sine eldste blant medlemmer som tilhører menigheten med stemmerett, og anses skikket for gjerningen. Vedkommende bør ha fylt 30 år.
Når en ny menighet konstitueres, velges de eldste uten innstilling, men den instans som har kalt inn til møtet, kan fremme forslag. Dersom det fra før er eldste i funksjon på stedet i tilknytning til nærmeste menighet, må disse velges på nytt. Senere eldstevalg skjer etter innstilling fra eldsterådet. Normalt innstilles det antall som skal velges. Menigheten tar stilling til kallet ved avstemning. De eldste ordineres og innsettes normalt i sin tjeneste av menighetens forstander.
De eldste er betrodd hyrdetjenesten sammen med forstanderen, og eldste og forstander utgjør det råd (eldsteråd) som har ledelsen av menigheten. Som ordinerte tjenere i kirken har de fullmakt til å forvalte sakramentene og forestå andre kirkelige handlinger.
En av de eldste eller forstanderen velges som formann i eldsterådet. Vedkommende leder eldsterådets forhandlinger.
Ved sin ordinasjon er de eldste prinsipielt trådt inn i en vedvarende tjeneste. Skulle en eldste vise seg uskikket til sin gjerning, kan vedkommende løses fra tjenesten. Dette må vedtas i menighetsmøtet etter innstilling fra de øvrige eldste, og presbyteriet må gi det sin godkjenning. Må en eldste tuktes for synder, gjelder de samme regler som for andre menighetslemmer. Flytter en eldste fra den menighet vedkommende er innsatt i, opphører stillingen som eldste. Eventuell ny eldstetjeneste forutsetter ny innsettelse. Ønsker en eldste selv å bli løst fra sin tjeneste, må grunnene legges fram for eldsterådet. Hvis ikke særskilte grunner taler mot, bør rådet godta ønsket og meddele menigheten det i menighetsmøte. Saken må innberettes til presbyteriet. Normalt skal en eldste tre tilbake ved oppnådd aldersgrense fastsatt av synoden. Menigheten kan forlenge funksjonstiden med inntil tre år ad gangen, dersom den eldste er villig til å fortsette. Det er imidlertid viktig at nådegavene fortsatt får være i funksjon, selv om en er fratrådt som aktiv eldste.

§ 8 Diakoner

Sist endret av Synoden 1993.
I hver menighet velges et passende antall diakoner etter menighetens størrelse og virkeområde. Disse utgjør menighetens diakonråd.
En diakon må tilhøre menigheten med stemmerett, og ha fylt 18 år. Diakonene velges av menigheten etter innstilling fra de eldste og diakonene i felles møte (menighetsråd). Valget gjelder for tre år. De som blir valgt, innsettes i sin tjeneste av menighetens forstander.
Diakonene skal utføre, lede og oppmuntre til medmenneskelig omsorg og fellesskapsbyggende arbeid, og i særlig grad rette denne tjeneste mot mennesker i nød. Menighetens diakonale arbeid ledes av diakonrådet, i samarbeid med eldsterådet.
Ved gudstjenester og andre samlinger skal diakonene se til at kirkerommet og de ting som skal brukes, er i orden. Ved nattverd hjelper diakonene til med utdeling av brød og vin. Diakonene skal ha det daglige tilsyn med menighetens eiendom og økonomi. Særlige saker som gjelder eien- dom og økonomi, behandles av eldste og diakoner i felles møte, etter innstilling fra diakonene.

§ 9 Menighetsmøte

Sist endret av synoden 2022.
Menighetsmøtet er menighetens øverste beslutningsorgan, med myndighet i alle vesentlige saker som ifølge Forfatningen skal avgjøres på menighetsplan.

Følgende saker skal behandles og avgjøres av menighetsmøtet: Kall/valg og oppsigelse/avskjed av forstander, eldste og diakoner, valg av utsendinger til presbyterium og synode, regnskap, budsjett og planer for menighetens virksomhet, herunder forvaltning av menighetens kirkebygg og andre eiendommer, årsmelding fra menighetens forskjellige råd og virkegreiner, ivaretagelse av menighetens ansvar for ordningen for vern om lære og liv.

Eldsterådet innkaller til, fremmer saker og innstiller overfor og leder menighetsmøtene. Innenfor sitt ansvarsområde kan diakonrådet fremme og innstille saker. Ethvert medlem med stemmerett har gjennom eldsterådet rett til å fremme saker overfor menighetsmøtet.

Menighetsmøter avholdes etter behov, dog minst 3 – tre – ganger pr år. I tillegg holdes hvert år menighetens årsmøte. Alle medlemmene med stemmerett har tale-, forslags- og stemmerett på menighetsmøte.

§ 10 Presbyterium

Sist endret av Synoden 1999.
Menigheter innenfor et bestemt tilsynsområde representeres i et presbyterium. Inndelingen i tilsynsområder reguleres av synoden etter at de menigheter og presbyterier det gjelder har uttalt seg.
Menighetene representeres i presbyteriet av sine forstandere og av eldste etter menighetens medlemstall og i henhold til reglement. Representantene velges av menigheten for tre år.
Presbyteriet er tilsynsorgan i kirken og skal arbeide på Guds ords grunn for å styrke enheten og fellesskapet. Det skal våke over lære og liv i menighetene, bistå med råd og hjelp, føre kontroll med at Forfatningen blir fulgt og at synodens vedtak blir satt i verk.
Presbyteriets vedtak kan ankes til synoden.
Formannen i presbyteriet og et styremedlem forplikter presbyteriet med sine underskrifter.

§ 11 Presbyteriemøte

Sist endret av Synoden 2017.
Presbyteriet samles til ordinært møte hvert tredje år – året før synodemøtet. Ekstraordinært presbyteriemøte kan innkalles når styret finner det nødvendig. Saker som det haster med, kan avgjøres ved korrespondanse med presbyteriets medlemmer.
Menigheter, presbyteriestyret og styrer og råd valgt av presbyteriet kan legge fram saker/ forslag for presbyteriet.
Forhandlingene ledes av en valgt dirigent og visedirigent. I tilfelle stemmelikhet avgjør møtelederens stemme utfallet. Det skal føres protokoll over forhandlingsmøtene.

§ 12 Presbyteriestyre

Sist endret av Synoden 2017.
Presbyteriet ledes av et styre på fem medlemmer som velges av det ordinære presbyteriemøtet. Det velges tre varamedlemmer. Valgene gjelder for tre år.
Når presbyteriet ikke er samlet, har styret samme myndighet og funksjon som det samlede presbyterium. Styret kan gjøre bindende vedtak når minst tre medlemmer, blant dem formannen eller nestformannen, er til stede.
Presbyteriestyret kaller og ansetter tilsynsmann som utfører tilsyn med menighetene på vegne av styret. Styret har ansvar for at tilsynet utføres i henhold til forfatning og reglement.
Presbyteriestyret behandler spørsmål vedrørende lære, gudstjenesteliv og kirkelig praksis. Det forvalter presbyteriets økonomi, arbeider for å styrke enhet og samarbeid mellom menighetene i tilsynsområdet og er rådgivende organ for tilsynsmennene i deres oppgave. Styret godkjenner kall av forstandere og andre arbeidere som skal virke innenfor tilsynsområdet.
Styrets handlinger protokolleres og legges fram for første ordinære presbyteriemøte til godkjenning.

§ 13 Synode

Sist endret av Synoden 2017.
Synoden er kirkesamfunnets høyeste myndighet. Den fatter endelig vedtak i alle saker vedrørende kirkesamfunnet, dog begrenses synodemøtets myndighetsområde av de saker som avgjøres i synoderådet.
Vedtak som er i strid med kirkens basis er ugyldige.
Samtlige menigheter som er tilsluttet Den Evangelisk Lutherske Frikirke, representeres i synoden av sine forstandere, eldste og øvrige medlemmer med stemmerett etter menighetens medlemstall og i henhold til reglement. Menigheter med mer enn én utsending representeres med minst ett medlem av menighetens eldsteråd. Kirkens tilsynsmenn og presbyterienes formenn hører også til synoden. Representantene velges etter innstilling fra eldsteråd og menighetsråd i henhold til reglement for tre år og er forpliktet på kirkens basis slik den er uttrykt i §§ 1–3.
Leder i synodestyret og et styremedlem forplikter kirken med sine underskrifter.
Synoden velger styrer for kirkesamfunnets virkegrener og oppnevner utvalg og råd til å utrede og gi innstilling i spesielle saker.

§ 14 Synodemøte

Sist endret av Synoden 1999.
Synoden samles til ordinært møte hvert tredje år. Ekstraordinært synodemøte kan innkalles når synodestyret finner det nødvendig. Saker som det haster med, kan avgjøres ved korrespondanse med synodens medlemmer. Synodemøtets myndighetsområde begrenses av de saker som avgjøres i synoderådet.
Forslag til synoden kan settes fram av menigheter, presbyteriestyrer, synodestyret og synodevalgte styrer og råd. Slike forslag må være innsendt til synodestyret innen en frist som synodestyret kunngjør. Synodestyret sender innkalling til synodemøtet med saksliste og saksdokumenter senest to måneder før møtet skal holdes.
Forhandlingene ledes av en valgt dirigent og visedirigent. I tilfelle stemmelikhet avgjør møtelederens stemme utfallet. Det skal føres protokoll over forhandlingene.

§ 15 Synodestyre

Sist endret av Synoden 2008.
Synoden ledes av et styre på sju medlemmer som velges av det ordinære synodemøtet. Leder velges blant kirkens ordinerte. Nestleder og ett styremedlem velges blant forstanderne, de øvrige styremedlemmene blant de eldste. Det velges to varamenn for forstanderne og tre varamenn for de eldste. Valgene gjelder for tre år. Leder kan ikke gjenvelges ut over ni års tjenestetid som synodeleder.
Når synoden ikke er samlet, har styret samme myndighet og funksjoner som den samlede synode. Styret kan gjøre bindende vedtak når minst fem medlemmer, blant dem leder eller nestleder, er til stede. Synodestyrets handlinger protokolleres og fremlegges første ordinære synodemøte til godkjenning.

§ 16 Synoderåd

Sist endret av Synoden 1999.
Synoderådet er synodens læreorgan.
Kirkens øverste tilsynsmenn innkaller til møter i synoderådet. Synoderådet består av synodestyret og representanter fra hvert presbyterium valgt i henhold til reglement. Synodeleder leder synoderådet og innkaller dette etter behov, dog minst én gang hver synodeperiode.
Synoderådet behandler læresaker oversendt av synoden eller synodestyret.
Synoderådet fatter avgjørelser i læresaker, og utarbeider hyrdebrev og andre uttalelser av læremessig karakter.
Avgjørelser fattet av synoderådet protokolleres og legges fram for synodemøtet. Synodemøtet kan sende disse avgjørelser tilbake til synoderådet for ny behandling. Synoderådets endelige vedtak fremlegges for neste synodemøte til orientering.

§ 17 Forfatningsutvalg

Vedtatt av Synoden 2011.
Forfatningsutvalget er synodens kontroll- og fortolkningsorgan i forfatningssaker. Dette innebærer at det skal vurdere hvorvidt vedtak gjort av synoden og synodestyret, presbyteriene og presbyteriestyrene, samt synoderådet, er i samsvar med Den Evangelisk Lutherske Frikirkes forfatning. Forfatningsutvalget består av representanter valgt i henhold til reglement.
Synoden har øverste myndighet til å avgjøre om et vedtak er i samsvar med forfatningen.

§ 18 Endringer i Forfatningen

Sist endret av Synoden 2011 (paragrafens nummer).
Det kan ikke foretas endringer i denne forfatning som rokker ved kirkens basis, slik den er uttrykt i §§ 1–3.
Den del av Forfatningen som gjelder kirkeordning, kan endres på følgende måte: Forslag om forfatningsendring må sendes inn og fremlegges for et synodemøte på vanlig måte. Endringen blir vedtatt dersom forslaget oppnår fire femtedels flertall, eller forslaget oppnår minst halvparten av stemmene på første møte og to tredjedels flertall på neste ordinære synodemøte. Det kan ikke foretas endringer som fratar Den Evangelisk Lutherske Frikirke dens presbyterialsynodale struktur.