Forside / Synoden / Sammenhengen / Reglement

Reglement

Oppdatert etter endringer av Synoden 2022.

(Språklige justeringer gjort m/godkjenning fra forfatningsutvalget mai/juni 2023)

Reglementer for Den Evangelisk Lutherske Frikirke består av 12 deler:

  1. Reglement for eldsterådet
  2. Reglement for diakonrådet
  3. Reglement for menighetsmøtet
  4. Reglement for dannelse av nye menigheter
  5. Reglement for sammenslåing av menigheter
  6. Reglement for nedleggelse av menigheter
  7. Reglement for presbyteriet
  8. Reglement for presbyteriemøtet
  9. Reglement for synoden
  10. Reglement for synodemøtet
  11. Reglement for dåp og menighetens kristendomsopplæring
  12. Omsorg for liv og lære

Reglementene kan endres av synoden med alminnelig flertall.

Dette opsettet: Frikirkens hovedkontor 2022

 

  1. Reglement for eldsterådet

Sist endret av Synoden 2017

Eldstetjenestens karakter

Forstander(e) og øvrige eldste danner menighetens eldsteråd. De er kalt til denne gjerning av menigheten og ordinert til den ved håndspåleggelse og bønn. Ordinasjonen er en innvielse til hyrde- og læreembetet.

Eldstegjerningen er en ordnet tjeneste som er betrodd bestemte personer. De eldste står derved i menigheten, innsatt av Gud til å utføre bestemte oppdrag. Ordinasjonen markerer at det ånde.lige oppdrag og den åndelige myndighet er gitt av kirkens hode og herre, Jesus Kristus, gjennom menigheten som formidler kallet. Kjernen i eldsterådets oppgave er å være hyrder for Guds menighet. Samlet har rådet det pas.torale ansvar for menigheten. 

 Eldsterådets oppgaver 

 Eldsterådets oppgaver er å lede menigheten ved å: 

  1. Sørge for Guds ords forkynnelse og sakramentenes forvaltning. Se til at menigheten får høre hele Guds råd til frelse. Prøve forkynnelsen og vokte menigheten mot vrang lære. 
  2. Planlegge menighetens virksomhet i oppbyggelse, evangelisering og tjeneste på kort og lang sikt. Holde samrådingsmøter for å drøfte menighetens virke. 
  3. Ha omsorg for medlemmenes liv og levnet gjennom bønn, rettledning og sjelesorg. Oppmuntre og rettlede den enkelte til å finne sin gave og tjeneste i menigheten. Ha et spesielt øye for dem som blir borte fra menighetsfellesskapet. Tale til rette – og om nødvendig utelukke fra nattverden – medlemmer som fører vrang lære eller lever et anstøtelig liv. Oppheve utelukkelse fra nattverden når påminnelse har hjulpet. 
  4. Samtale med nye medlemmer og avgjøre om forutsetningene for stemmerett er til stede. 
  5. Ha tilsyn med menighetens virkegrener. Godkjenne ledere, oppmuntre og veilede dem og legge til rette for lederopplæring. 
  6. Sammen med diakonene i samlet menighetsråd forvalte menighetens midler i samsvar med menighetens vedtak og drøfte menighetens diakonale arbeid. 

 De eldste har taushetsplikt. 

 Oppgavefordeling 

 De oppgaver som samlet påligger eldsterådet, bør i de fleste tilfeller fordeles innen rådet etter de enkelte medlemmers nådegave og anlegg. I praksis vil mange av oppgavene falle på forstan.deren - spesielt når det gjelder forkynnelse og ledelse av menigheten. 

 Forstanderen står ansvarlig overfor øvrigheten, er den eneste som har vigselsrett og må til en.hver tid rette seg etter gjeldende lover. 

 Omsorgen for medlemmene krever at de eldste kjenner den enkelte. Her vil det i de fleste til.feller være nødvendig å dele menighetens medlemmer inn i grupper/kretser slik at den .enkelte eldste får ansvar for sin gruppe/krets. 

 I fordelingen av oppgaver er det viktig at rådet har for øyet de oppgaver som kan gis videre til andre medlemmer av menigheten. Ikke minst er det viktig å ha en klar oppgavefordeling .mellom eldsteråd og diakonat. Det kan også vurderes å opprette andre administrative organer for å ivareta enkelte arbeidsoppgaver der lokale forhold gjør dette aktuelt. Eldsterådet står fritt til å fordele oppgaver og ansvar mens det selv står med det endelige ansvar. En aktiv holdning til delegering av arbeidsoppgaver vil både kunne bidra til å ta i bruk flere av de nådegaver som finnes i menigheten, og gi de eldste større mulighet til å prioritere arbeidet med ord og sakramenter. 

 Eldsterådets medlemmer kan også trekkes inn i ledelse av gudstjenester og forrette nattverd selv om forstanderen er til stede. 

 Eldsterådets møter 

 Eldsterådet skal ha regelmessige møter. Møtene åpnes og avsluttes med Guds ord og bønn. Der bør avsettes god tid til samtale om menighetens liv og virke. Møtene innkalles med rimelig varsel. Forfall må meldes så snart som mulig til rådets formann. Hvis mulig, bør medlemmene av rådet på forhånd orienteres om sakene som skal behandles. 

 Eldsterådet bør innkalle til regelmessige møter i samlet menighetsråd med diakoner for planlegging og fordeling av felles oppgaver. Der det er delegert oppgaver til andre medlemmer, er det naturlig at disse møter når deres arbeidsoppgaver skal behandles. 

 Eldsterådet bør søke enstemmighet når det er mulig. Ellers avgjøres alle saker ved simpelt flertall. Er det stemmelikhet, avgjør dirigentens stemme utfallet. Men også et mindretall kan få sin sak behandlet i menighetsmøte. 

 Eldsterådet utgjør et kollegium og bør søke å bygge fellesskapet innen rådet og med menigheten. 

 Kall av eldste 

 Eldsterådet foreslår nye kandidater til eldstevalg etter nøye overveielse og bønn. Representanter for rådet fører samtale med kandidatene om deres forhold til skrift og bekjennelse før fors.lag om kall legges fram for menigheten. Normalt innstilles det antall som skal velges. Menighet.en tar stilling til kallet ved avstemning. 

 Ved dannelse av nye menigheter bør det velges to eldste på det konstituerende menighetsmøtet. Disse velges uten innstilling på forhånd, se «§ 7 Eldste» i Forfatningen. Men den instans som har innkalt til møtet, kan fremme forslag. De som skal velges, må være godkjent av presbyterie.styret. Det vises for øvrig til «Reglement for dannelse av nye menigheter». 

 Det bør arbeides målbevisst med videreutvikling av de som har gått inn i eldstetjenesten. Et viktig ledd i dette er en årlig medarbeidersamtale med eldsterådets formann. En slik samtale kan avdekke behov for opplæring, behov for permisjon eller andre forhold som har betydning for å kunne fortsette i eldstetjeneste. Også mulig fratredelse fra tjenesten kan være et tema. Det enkelte eldsteråd bør én gang årlig kartlegge behov for utdanning, permisjon eller andre tiltak for rådets medlemmer. En vurdering av økonomiske midler til gjennomføring av slike tiltak forelegges diakonrådet før dette legger fram forslag til budsjett for menigheten. 

 Ved kall av forstandere følges denne prosedyren: 

  1. Når en menighet blir uten forstander, skal eldsterådet ta kontakt med tilsynsmannen for å få råd om hvem som bør kalles. 
  2. Eldsterådet kan sende inn en liste på inntil tre kandidater til godkjenning i presbyteriestyret. Dersom eldsterådet ber om godkjenning for en person som ikke er i tjeneste og ikke er ordinert i vår kirke, innhenter tilsynsmannen anbefalinger for kandidaten, og, om nødvendig har en samtale med vedkommende før det gis godkjenning til en menighet om å sende kall. 
  3. Når eldsterådet etter at godkjenning er gitt av presbyteriestyret, innkaller til menighetsmøte for å kalle forstander, oppgis navnet på kandidaten sammen med innkallingen. 
  4. Et presbyteriestyre må ikke gi en menighet tillatelse til å kalle en arbeider fra et annet presbyterium før det har vært tatt kontakt med tilsynsmannen i vedkommende presbyterium. 
  5. En menighet som er uten forstander, kan i samråd med tilsynsmannen vedta å utlyse stillingen. Det vises til «Retningslinjer ved utlysning av forstanderstillinger». 

 Fratredelse 

 En eldste som ønsker å slutte i tjenesten, melder dette til eldsterådet. Hvis ikke særskilte grunner taler mot, bør rådet godta ønsket og meddele menigheten det i menighetsmøte. 

 Midlertidig forstander 

 Vedtak om midlertidig forstander skal straks meldes til presbyteriestyret. Den midlertidige forstanders arbeid og forhold til råd og menighet vedtas av menigheten etter innstilling fra eld.sterådet. 

 Aldersgrense 

 Aldersgrensen for eldste fastsettes til 67 år. 

 Menighetens arkiv 

 Menighetens protokoller og korrespondanse oppbevares på tryggest mulig måte. Forstanderen eller en arkivar har ansvaret for arkivet. Ingen del av arkivet må makuleres uten etter vedtak i rådet. 

 

  1. Reglement for diakonrådet

Sist endret av Synoden 2011

 Diakontjenestens karakter 

 Diakonene danner menighetens råd for diakonalt arbeid. De er kalt til denne gjerning av menigheten og innsettes til den av menighetens forstander. 

 Diakongjerningen er en ordnet tjeneste som er betrodd bestemte personer. Diakonene står derved i menigheten, innsatt av Gud til å utføre bestemte oppdrag. Innsettelsen markerer at tjenesten er gitt av kirkens hode og herre, Jesus Kristus, formidlet av menigheten. 

 Diakonrådets oppgaver 

 Diakonrådets oppgave er å lede menighetens diakonale arbeid i samarbeid med eldsterådet. 

Dette innebærer å: 

  • utføre, lede og oppmuntre til menneskelig omsorg og fellesskapsbyggende arbeid og i særlig grad rette denne tjenesten mot mennesker i nød 
  • forvalte menighetens økonomi og føre tilsyn med dens eiendom i samsvar med menighetens vedtak 
  • legge til rette praktiske forhold ved gudstjenester og andre samlinger og medvirke til at menighetens foreninger og grupper får best mulige arbeidsforhold. 

 Diakonene har taushetsplikt. 

 Oppgavefordeling 

 Diakonrådet bør søkes sammensatt slik at de ulike arbeidsoppgaver kan fordeles innen rådet og at den enkelte gis hovedansvar for sitt område. Rådet velger sin leder som har som hovedop.pgave å lede og samordne rådets arbeid. 

 Hvis ønskelig, kan diakonrådets oppgaver deles på flere ansvarsgrupper innen diakonatet. 

 Diakonrådets møter 

 Det er av stor betydning at diakonrådet har regelmessige møter for å samtale om det diakonale og fellesskapsbyggende arbeid i menigheten. I tillegg til de saker som behandles, bør det legges vekt på diakonenes innbyrdes åndelige fellesskap med Guds ord, bønn og samtale. 

 Det innkalles til møtene med rimelig varsel. Hvis noen ikke kan møte, må de melde forfall snarest mulig. 

 Rådsmedlemmene bør på forhånd ha fått orientering om sakene som skal drøftes. 

 Møtene åpnes med Guds ord og bønn. Alle saker blir avgjort med simpelt flertall. Er det stemmelikhet, avgjør formannens stemme utfallet. Men dette betyr ikke at et mindretall i rådet er avskåret fra å få sin sak behandlet i menigheten.

 Diakonene har regelmessige møter i samlet menighetsråd med de eldste for planlegging og for.deling av felles oppgaver og for å styrke det felles lederansvar. 

 

  1. Reglement for menighetsmøtet

For menighetsmøtet gjelder i første rekke de bestemmelser som er gitt i Forfatningens § 9 Menighetsmøte. Videre gjelder følgende: 

  1. Menighetsmøtet innkalles med minst 8 - åtte - dagers varsel. Saksliste og nødvendige sakspa.pirer deles ut i god tid. Før menighetsmøtet gis det en rimelig tidsfrist for menighetens med.lemmer til å fremme saker før eldsterådet setter opp sakslisten. Det kan ikke fattes vedtak i saker som ikke er anmeldt til sakslisten før møtet.
  2. Alle medlemmer med stemmerett har tale-, forslags- og stemmerett på menighetsmøtet. An.dre kan være til stede dersom møtet ikke er lukket.
  3. De vedtak som fattes av lovlig innkalt menighetsmøte, forplikter hele menigheten.
  4. Menighetsmøtet innledes med Guds ord og bønn.
  5. Deretter godkjennes innkalling og saksliste. Som regel leder eldsterådets formann møtet, men dersom denne ønsker å bli fritatt, kan en annen velges til møteleder.
  6. De saker som skal behandles av menighetsmøte er:
    1. Kall/valg og oppsigelse/avskjed av forstander, eldste og diakoner.
    2. Delegering av presbyteriets rolle som eldsteråd i gitte situasjoner
    3. Valg av menighetens representant(er) til presbyteriet. Representantene velges etter inn.stilling fra eldsterådet. Det kan innstilles inntil det dobbelte antall.
    4. Valg av menighetens representant(er) til synoden. Representanten(e) velges etter innstill.ing fra de eldste og diakonene i samlet møte (menighetsråd). Det kan innstilles inntil det dobbelte antall. Eldsterådet innstiller på minst ett medlem av menighetens eldsteråd. Inn.stillingen gjøres kjent for menighetsrådet før dette fremmer sin innstilling. Det kan inn.stilles inntil det dobbelte antall. De representanter som velges blant alle medlemmer med stemmerett, kan også være forstandere eller øvrige medlemmer av menighetens eldsteråd.
    5. Budsjett og planer for menighetens virksomhet.
    6. Årsmeldinger fra menighetens forskjellige råd og virkegrener.
    7. Årsregnskap for menigheten.
    8. Ivaretakelse av menighetens ansvar for ordningen for vern om lære og liv.
  7. Andre saker:
    I menighetsmøtet bør det regelmessig informeres om saker som er behandlet i eldsteråd og/eller diakonråd, med unntak av saker som er av fortrolig karakter. Orientering om menighetens økonomi bør gis hvert kvartal. Under eventuelt bør det gis rom for spørsmål og samtale for å bygge opp god kommunikasjon og tillit mellom menigheten og dens ledelse.
  8. Kall av forstander og eldste, samt valg av diakoner, skjer ved skriftlig avstemning. Andre ved.tak skjer også ved skriftlig avstemning hvis noen ønsker det. Vedtak treffes ved alminnel.ig flertall – dvs. minst halvparten av stemmene. Ved stemmelikhet har møteleder dobbelt.stemme.
  9. Alle vedtak protokolleres. Protokollen leses opp for godkjenning og underskrives av møteleder og møtets sekretær.
  10. Hvis noen mener at et vedtak bryter med gjeldende bestemmelser i Frikirken, kan saken kreves behandlet på ny i menighetsmøte. Krav om slik behandling fremmes innen to måned.er. Dersom menighetsmøtet opprettholder vedtaket, kan saken ankes til presbyteriestyret. Avviser presbyteriestyret anken, kan saken ankes til synodestyret. Tar presbyteriestyret anken til følge, oppheves vedtaket, og presbyteriestyret fatter nytt vedtak i saken. Presby.teriestyrets avgjørelse kan ankes til synodestyret. Hvis et presbyteriestyre eller presbyter.iemøte fatter et vedtak som gjelder en menighet, kan menigheten kreve ny behandling i det organ som fattet vedtaket. Krav om slik behandling fremmes innen to måneder. Oppretthol.des vedtaket, kan menigheten anke saken til synodestyret. Synodestyrets vedtak i saken er endelig. Enhver anke skal fremmes skriftlig og begrunnes. Nye vedtak i saken fattet av ankeinstans skal også være med begrunnelse. Ved anke i forbindelse med vern om lære og liv vises til ankeprosedyren under «Vern om lære og liv» – Retningslinjer.
  11. Alle må legge vekt på at forhandlingene skjer på en saklig måte, og at eventuelle sakers fortrolige karakter respekteres.
  12. Årsmøte bør holdes innen utgangen av februar hvert år. Møtet behandler årsmelding og regnskap, som skal foreligge i revidert stand. Årsmøtet velger kasserer og revisor.

 

  1. Reglement for dannelse av nye menigheter

Sist endret av Synoden 2005 

Ved dannelse av nye menigheter må følgende påses:

  1. De som ønsker å være med i den nye menigheten, innkalles til et konstituerende menighetsmøte. Presbyteriestyret står for innkallelsen.
  2. På møtet fattes det vedtak om å danne menighet tilsluttet Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Navnet på den nye menigheten nevnes i vedtaket.
  3. På møtet bør det velges to eldste. Disse velges etter forslag fra presbyteriestyret. Dersom det fra før er eldste i funksjon på stedet i tilknytning til nærmeste menighet, må også disse velges på nytt.
  4. Dersom det er ønskelig å danne menighet, men spesielle grunner gjør det vanskelig å få valgt eldste, kan presbyteriestyret fremme forslag om kall av forstander for menigheten. Forstan.deren vil så siden fremme forslag om kall av eldste.
  5. På det konstituerende menighetsmøtet velges ansvarlig forstander som sørger for å føre med.lemmene inn i menighetens protokoller og for den nødvendige registrering av menigheten.

 

  1. Reglement for sammenslåing av menigheter

Vedtatt av Synoden 2008, jf. også vedtak i synodestyret (sak 86/2008-2011).

I en situasjon der menigheter ønsker å slå seg sammen, gjelder følgende reglement:

  1. Forslag om sammenslåing må først behandles på ordinært menighetsmøte i begge menigheter. Blir sammenslåingen vedtatt med minst to tredels flertall, innkalles til ekstraordinært menighetsmøte tre måneder senere. For at sammenslåing skal skje, må vedtaket gjentas med to tredels flertall.
  2. Medlemmene i menighetene tilskrives av presbyteriestyret og gis melding om sammenslåin.gen og at medlemskapet er overført til den sammenslåtte menigheten dersom medlemmet ikke gir melding om annet.
  3. De menighetsmøter som behandler spørsmålet om sammenslåing, behandler også overføring av eiendom og andre midler til sammenslått menighet, samt navnet på den sammenslåtte menigheten.
  4. Menighetenes protokoller, arkiv og øvrige bøker overføres til den sammenslåtte menigheten.

 

  1. Reglement ved nedleggelse av menigheter, eventuelt at den går inn i en annen menighet

Sist endret av Synoden 2022

I en situasjon der det ikke lenger er grunnlag for egen menighet på stedet, gjelder følgende reglement:

  1. De som kan ta opp sak om nedleggelse er eldsterådet, eventuelt presbyteriestyret der de fungerer som eldsteråd. Dette legges fram til avgjørelse i menigheten.
  2. Forslag om nedleggelse må først behandle på ordinært menighetsmøte. Blir nedleggelsen vedtatt med minst to tredjedels flertall, innkalles til ekstraordinært medlemsmøte tre måneder senere. For at nedleggelse skal skje, må vedtaket gjentas med to tredels flertall.
  3. Medlemmene i menigheten tilskrives av presbyteriestyret og gis tilbud om overføring til annen menighet innen Den evangelisk Lutherske Frikirke. 1
  4. Det føres inn i protokollen at medlemmene er utmeldt av menigheten og innmeldt i den menighet de overføres til.
  5. Presbyteriestyret skal være avviklingsstyre. Forslag til sluttoppgjør forelegges menighetsmøtet til godkjenning. Nektes godkjenning kan avviklingsstyret bringe sluttoppgjøret inn for synoden til endelig godkjenning.
  6. Når menigheten legges ned og den eiendommer selges, tilfaller midlene et eget fond. Fondet forvaltes av synodestyret i samarbeid med presbyteriestyret og kirkens organ for evangelisering og kirkevekst. Dette fondet øremerkes menighetsbyggende arbeid, fortrinnsvis i området. Etter ti år overføres resterende midler til fond for kirkebygg.
  7. Menighetens offentlige protokoller sendes statsarkivet.
  8. Menighetens arkiv og øvrige bøker sendes presbyteriet.

1 Synoden 1995 avviste på prinsipielt grunnlag en menighets rett til kollektiv utmelding

 

  1. Reglement for presbyteriet

Sist endret av Synoden 2017

(Redaksjonelle endringer vedtatt av synodestyret i mai 2023 (AU sak 23/2021-2024) og forfatningsutvalget i mai/juni 2023)

Presbyteriet er tilsynsorgan i Den Evangelisk Lutherske Frikirke.

Representasjon

Menighetene representeres i presbyteriet av sin forstander og av eldste i forhold til medlem.stallet slik:

  • Menigheter med inntil 150 medlemmer med stemmerett: To eldste.
  • Menigheter med 151–300 medlemmer med stemmerett: Tre eldste.
  • Menigheter med over 300 medlemmer med stemmerett: Fire eldste.

Når en menighet er uten forstander, har den rett til å la seg representere med en eldste i tillegg til det antall den ellers kan sende.

Tidligere forstander som står som ansvarlig forstander for en menighet, kan representere menigheten i presbyteriet.

Dersom noen av menighetens representanter i presbyteriet i løpet av perioden slutter i sin tje.neste som forstander eller eldste i menigheten, velger menigheten nye representanter for disse.

Tilsynsansvar

Tilsynsansvaret innebærer:

  • Å arbeide på Guds ords grunn for å styrke og utdype enhet i og mellom menighetene.
  • Å våke over lære og liv i menighetene, bistå med råd og hjelp, føre kontroll med at Forfatningen blir fulgt og at synodens vedtak blir satt i verk.
  • Å oppmuntre til en regelmessig og rett forkynnelse av Guds ord i menighetene.
  • Å arbeide for å bevisstgjøre menighetene til å la seg utruste til tjeneste og til å bruke de åndelige gaver.
  • Å arbeide for å bevisstgjøre menighetene til evangelisering og misjon slik at stadig nye mennesker vinnes for Guds rike og legges til menighetene, samt at Jesu Kristi kirke plantes på nye steder hjemme og ute.
  • Å arbeide for et rett og godt forhold til andre trossamfunn.

Utøvelse av presbyteriets tilsynsansvar

Presbyteriestyret ansetter tilsynsmann. Tilsynsmannen utøver tilsyn på vegne av presbyteriestyret og møter fast på styremøtene.

Tilsynsmannen fører tilsyn ved:

  • Tilsynsbesøk i menighetene, inklusive nye arbeidssteder, rådgivning og veiledning for menighetene og forstanderne
  • Arbeid for å rekruttere og prøve nye forkynnere og motivere dem til å ta utdannelse
  • Fortsettende utdanning av forstandere, eldste, diakoner og andre ledere i menighetene
  • Å være rådgivere overfor synodens ledelse, virkegrener og skoler
  • Arbeid med å forebygge og løse konflikter.
  • Å ansette tilsynsmann i åremålsstilling på seks år, med mulighet for fornyelse for tre år av gangen etter ny utlysning og søknad. Tilsynsmannen utøver tilsyn på vegne av styret og møter fast på styremøtene.

Presbyteriestyret kan utpeke egnede forstandere til å være veiledere for nye arbeidere.

Tilsynsbesøk

Tilsynsbesøk gjennomføres ordinært hvert tredje år. Etter at ny forstander er tiltrådt en menighet, avholdes tilsynsbesøk innen ett år.

Tilsynsbesøket legges opp både med sikte på vurdering av arbeidet siden siste tilsynsbesøk og planlegging av fremtidig arbeid.

Før tilsynsbesøket skal menigheten sende tilsynsmannen årsmeldinger for de tre siste årene, program for menigheten samt planer og mål for inneværende eventuelt kommende år.

Under et tilsynsbesøk har tilsynsmannen samtaler med forstander, eldsteråd, diakonråd og hele menigheten, med anledning til å drøfte ulike sider ved menighetens liv og virke. Tilsynsmannen bør gi anledning til samtale med menighetslemmene enkeltvis.

Tilsynsmannen gjennomgår også kirkebøker, samt eldsterådets og menighetens forhandlingsprotokoller.

Tilsynsmannen skal sende menigheten en rapport fra tilsynsbesøket.

Tilsyn i tilsynsmannens menighet utføres av en tilsynsmann fra et annet tilsynsområde.

Menigheter der presbyteriestyret fungerer som eldsteråd eller supplerer eldsterådet

Om det oppstår en situasjon der en menighet står uten eldsteråd, går presbyteriestyret inn som eldsteråd for menigheten. Presbyteriestyret kan også supplere et eldsteråd der dette er svært fåtallig, eller det er andre spesielle grunner for det.

Presbyteriet kan, om den aktuelle menighet anmoder om dette, engasjere ordinerte fra andre menigheter til på presbyteriets vegne å ivareta eldstefunksjonen i slike menigheter.

I de tilfeller der presbyteriestyret går inn i en menighets eldsteråd, overtar et annet presbyter.iestyre gjeldende styres funksjoner i forhold til den aktuelle menighet.

Nybrottsarbeid innen tilsynsområdet

Presbyteriestyret planlegger oppstart av arbeid på nye steder i samråd med menighetsteamet på Frikirkens hovedkontor. Den lokale ledelse for dette arbeidet send.er rapport til tilsynsmannen hvert år. Rapporten gjennomgås i møte mellom tilsynsmannen og prosjektlederen/plantingsteamet.

Barne- og ungdomsarbeidet innen tilsynsområdet

Presbyteriestyret og ledelsen i Frikirkens barn og unge (FriBU) bør komme sammen minst én gang hvert år for å styrke kontakten og drøfte felles anliggender. Ansatte i menighetenemed særskilt ansvar for barne- og ungdomsarbeid bør være med i slike fellesmøter.

Presbyteriets økonomi

Arbeidet i presbyteriene finansieres av menighetene. Sats per medlem med stemmerett og budsjett per presbyterium fastsettes av synodestyret i samråd med presbyteriestyrene. Regnskapet føres som en avdeling i fellesarbeidets regnskap.

 

  1. Reglement for prestbyteriemøtet

Sist endret av Synoden 2008

(Redaksjonelle endringer vedtatt av synodestyret i mai 2023 (AU sak 23/2021-2024) og forfatningsutvalget i mai/juni 2023)

  1. Saker som ønskes behandlet av presbyteriemøtet, sendes presbyteriestyret innen den frist styret fastsetter.
  2. Presbyteriestyret kunngjør møtet og sender innkalling og saksliste med kopi av .nødvendige saksdokumenter til menighetene innen den frist styret har fastsatt.
  3. Menighetene behandler presbyteriesakene, og melding om resultatet av menighetsbehand.lingen og om menighetens representasjon sendes deretter presbyteriestyret.
  4. Møtet åpnes av presbyteriestyrets leder. Delegatenes navn blir ropt opp og deres habilitet godkjent ved avstemming.
  5. Når det foreligger særlige grunner for det, kan presbyteriemøtets dirigenter gi medlemmer av presbyterievalgte styrer og råd, samt kirkesamfunnets ledelse, talerett i møtet.
  6. De saker som behandles er:
    • Valg av møtedirigenter og godkjenning/oppnevning av møtesekretærer, arbeidskomiteer o.a. slik forretningsorden fastsetter.
    • Styrets og tilsynsmannens treårsmelding.
    • Regnskapet tas til orientering.
    • Mål og strategi for presbyteriet.
    • Innsendte saker.
    • Valg av leder, nestleder, styremedlemmer og varamedlemmer til presbyteriestyret etter forslag fra valgkomiteen.
    • Valg av eventuelle andre styrer og råd.
    • Valg av valgkomité.
    • Tid og sted for neste presbyteriemøte.
  7. Møtet avgjør rekkefølgen av de saker som skal behandles.
  8. Sakene drøftes først i komiteer, som legger sine innstillinger fram for møtet.
  9. Presbyteriestyrets og virkegrenenes forhandlingsprotokoller må være tilgjengelig for komiteene.
  10. Ingen av presbyteriestyrets medlemmer/varamedlemmer kan ha sete i den arbeidskomiteen som skal behandle styrets eller tilsynsmannens treårsmelding. 
  11. En person som har anket en sak til presbyteriestyret, har rett til å legge sin sak fram for den komité som behandler styrets treårsmelding.
  12. Forhandlingene føres som regel for åpne dører, men presbyteriet kan – når det finner det nødvendig – vedta at enkelte saker skal avgjøres i lukket møte.
  13. Medlemmer av presbyteriestyret kan ikke samtidig være medlem av synodestyret eller ansatt i presbyteriets tjeneste.
  14. Hvis et presbyteriestyre eller presbyteriemøte fatter et vedtak som gjelder en menighet, kan menigheten kreve ny behandling i det organet som fattet vedtaket. Krav om slik behandling fremmes innen to måneder. Opprettholdes vedtaket, kan menigheten anke saken til synodestyret.

Synodestyrets vedtak i saken er endelig.

Enhver anke skal fremmes skriftlig og begrunnes.

Nye vedtak i saken fattet av ankeinstans skal også være med begrunnelse.

 

  1. Reglement for synoden

Sist endret av Synoden 2011

Synoden er Den Evangelisk Lutherske Frikirkes høyeste myndighet.

Representasjon

Menighetene representeres i synoden i forhold til medlemstallet slik:

  • Menigheter med inntil 30 medlemmer med stemmerett: En representant.
  • Menigheter med 31-150 medlemmer med stemmerett: To representanter.
  • Menigheter med 151-300 medlemmer med stemmerett: Tre representanter.
  • Menigheter med over 300 medlemmer med stemmerett: Fire representanter.

Menigheter som sender mer enn én utsending, representeres ved minst ett medlem av menighetens eldsteråd.

Til synoden hører også med kirkens tilsynsmenn.

Synodestyremedlemmer som ikke er medlemmer av synoden kan møte med tale- og forslagsrett.

Dersom noen av menighetens representanter i synoden i løpet av perioden slutter i sin eldste.tjeneste i menigheten eller går ut av menigheten, velger menigheten nye representanter for disse.

Styrings- og tilsynsansvar

Styrings- og tilsynsansvaret innebærer:

  • Å arbeide på Guds ords grunn for å styrke og utdype enhet innad i kirkesamfunnet.
  • Å oppmuntre til en regelmessig og rett forkynnelse av Guds ord i menighetene.
  • Å arbeide for en bevisst målplan for hele kirkesamfunnets arbeid innen misjon og evangeliser.ing, opplæring og undervisning, barne- og ungdomsarbeid, diakoni, økonomi og forvaltning.
  • Å arbeide for å bevisstgjøre menighetene til evangelisering og misjon slik at stadig nye men.nesker vinnes for Guds rike og legges til menighetene, samt at Jesu Kristi kirke plantes på nye steder hjemme og ute.
  • Fortsettende utdanning av forstandere, eldste, diakoner og andre ledere i menighetene, samt for synodens ansatte.
  • Å arbeide for et rett og godt forhold til andre trossamfunn.
  • Å tale folk og øvrighet til rette når Guds bud krever det.

Formann og nestformann i synodestyret utøver som kirkens øverste tilsynsmenn sitt tilsyns.ansvar ved:

  • Rådgivning og veiledning overfor presbyteriene, synodens administrasjon, skolene og virkegrenene og deres ansatte
  • Tilsynsbesøk på kirkens skoler og institusjoner
  • Arbeid for å rekruttere og prøve nye forkynnere og motivere dem til å ta utdannelse
  • Arbeid med å forebygge og løse konflikter
  • Representasjonsoppgaver i forbindelse med kirkevigsler, jubileer og andre spesielle anledninger
  • Å representere kirkesamfunnet overfor de borgerlige myndigheter, andre kirkesamfunn, organisasjoner o.a.

Synodestyret, synoden og synoderådet

  • Synodestyret forbereder sakene til synoden og synoderådet.
  • Synoden kan på selvstendig grunnlag fremme saker for synoderådet.
  • Avgjørelser i synoderådet som forutsetter forfatningsendringer, krever to tredels flertall.
  • Der minst en tredel av synodestyrets eller synodens medlemmer mener at en sak er en lære.sak, oversendes denne først til synoderådet. Dersom rådet anser saken som en læresak, følges den saksgang som Forfatningen § 16 (Synoderåd) foreskriver.

Representasjon til synoderådet:

Synoderådet består av synodestyret, tilsynsmennene og medlemmer av eldsterådene fra hvert tilsynsområde valgt i forhold til medlemstallet: - Tilsynsområder med inntil 1000 medlemmer med stemmerett: En representant.

  • Tilsynsområder med 1001–2000 medlemmer med stemmerett: To representanter.
  • Tilsynsområder med 2001–3000 medlemmer med stemmerett: Tre representanter.
  • Tilsynsområder med over 3000 medlemmer med stemmerett: Fire representanter.

Synodens delegater velger representanter fra presbyteriene etter innstilling fra valgkomiteen.

Synodestyret og kirkens fellesoppgaver

  1. Synodestyret er kirkesamfunnets øverste ledelse når synoden ikke er samlet. Synodeleder leder styrets virksomhet.
  2. Synodestyret skal våke over de enkelte menigheter, presbyterier og alt kirkesamfunnets virke og bistå med råd og hjelp.
  3. Synodestyret leder fellesarbeidet på sentralt plan.
  4. Synodestyret innkaller synoden og fastsetter tiden for møtet.
  5. Synodestyret møtes regelmessig til styremøter og minst fem ganger i året. Møtene ledes av formannen. Saker som behandles er så som:
    • målsetting og strategi
    • teologi og etikk
    • forfatnings- og ordningsspørsmål
    • andre kirkelig saker
    • personalforvaltning
    • referater og rapporter fra presbyteriestyrer og virkegrener
    • Felleskassens regnskap og budsjett
    • virkegrenenes regnskap og budsjett
    • økonomiske rammebetingelser og bevilgninger
  6. Synodestyret kaller og ansetter synodesekretær, redaktør av kirkens organ, avdelingsledere, samt evangelister og misjonærer. Synodesekretæren leder kirkens administrasjon, og har fast sete i synodestyret uten stemmerett.
  7. Kirkens øverste tilsynsmenn fører læresamtaler med personer som skal ansettes i stillinger i kirkens fellesarbeid der det kreves stemmerett i Den Evangelisk Lutherske Frikirke.
  8. Synodestyret oppnevner råd og utvalg og velger representanter til disse.

Synodens forfatningsutvalg

  • Forfatningsutvalget behandler synodens, synodestyrets, synoderådets, presbyterienes og pres.byteriestyrenes protokoller. Det kan også vurdere forslag til vedtak i synoden og presbyteriene.
  • Forfatningsutvalget behandler andre saker som oversendes fra synodestyret og synoderådet.
  • Dersom forfatningsutvalget mener at et vedtak ikke er i samsvar med forfatningen, sendes dette tilbake til det organet som har fattet vedtaket, for ny behandling.
  • Forfatningsutvalg består av leder, fire medlemmer og to varamedlemmer. Valgene gjelder for tre år.
  • Minst halvparten av utvalgets medlemmer og varamedlemmer skal være ordinert. Leder, med.lemmer og varamedlemmer i forfatningsutvalget kan ikke samtidig være medlem eller vara.medlem i synodestyret, synoderådet eller i et presbyteriestyre.

Synodens økonomi

Synodens utgifter dekkes av menighetene ut fra retningslinjer og budsjett.

 

  1. Reglement for synodemøtet

Sist endret av Synoden 2008

  1. Saker som ønskes behandlet av synodemøtet, sendes synodestyret innen den frist styret fast.setter.
  2. Synodestyret kunngjør møtet og sender innkalling og saksliste med kopi av nødvendige saksdokumenter til menighetene innen den frist som er fastsatt i Forfatningen «§ 14 Syno.demøte».
  3. Menigheten behandler synodesakene, og melding om resultatet av menighetsbehandling og om menighetenes representasjon sendes deretter synodestyret.
  4. Møtet åpnes av formannen. Utsendingenes navn blir ropt opp og deres habilitet godkjent ved avstemning.
  5. Når det foreligger særlige grunner for det, kan synodemøtets dirigenter gi medlemmer av syn.odevalgte styrer og råd, samt kirkesamfunnets arbeidere og funksjonærer, talerett i møtet.
  6. De saker som behandles er:
    • Valg av møtedirigenter og godkjenning/oppnevning av møtesekretærer, arbeidskomiteer o.a. slik forretningsorden fastsetter.
    • Styrets årsmelding og handlinger.
    • Felleskassens budsjett og regnskap.
    • Meldinger, budsjetter og regnskap fra synodens virkegrener og organer, samt målsetting og strategi.
    • Innsendte saker.
    • Valg av formann, nestformann, styremedlemmer og vararepresentanter til synodestyret et.ter forslag fra valgkomiteen.
    • Valg av formann og medlemmer til synodens forfatningsutvalg.
    • Valg av andre styrer og råd.
    • Valg av representanter til synoderådet i henhold til reglement.
    • Tid og sted for neste synodemøte.
  7. Møtet avgjør rekkefølgen av de saker som skal behandles.
  8. Sakene drøftes først i komiteer, som legger sine innstillinger fram for møtet. Sakene kan også behandles uten komitebehandling. Dette kan gjøres etter innstilling fra synodestyret der.som møtet godkjenner dette
  9. Synodestyrets og virkegrenenes forhandlingsprotokoller må være tilgjengelig for komiteene.
  10. I den komité som skal behandle styrets årsmelding, handlinger, budsjett og regnskap, må ingen av synodestyrets medlemmer eller vararepresentanter eller synodens revisorer ha sete.
  11. Personer som har anket en sak til synodestyret, har rett til å legge sin sak fram for den komité som behandler styrets årsmelding.
  12. Forhandlingene føres som regel for åpne dører, men synoden kan – når den finner det nødvendig – vedta at enkelte saker skal avgjøres i lukket møte.
  13. Medlemmer av synodestyret kan ikke samtidig være medlem av presbyteriestyret eller ansatt i synodens tjeneste.
  14. Synodestyret fatter endelig vedtak i alle ankesaker som fremmes for det.

 

  1. Reglement for dåp og menighetens kristendomsopplæring

Sist endret av Synoden 1991

Foreldre og menighet påtar seg ved dåp et ansvar og en forpliktelse til å gi den døpte opplæring.

Det er viktig at våre menigheter i hovedsak har lik dåpspraksis.

Målet for kristendomsopplæringen er:

  • Å gi den døpte hjelp til vekst i kristen tro og liv, og
  • Å føre den døpte inn i det kristne fellesskap i menigheten.

Dåpssamtale og dåp

Gjennom dåpssamtale må foreldrene få veiledning om hva dåpen innebærer og de forpliktelser det medfører å døpe barnet.

Den første kontakt fra menigheten etter at man mottar fødselsmelding/begjæring om dåp, skal være en informasjon om dåp, og ikke en åpen invitasjon til dåp. Kirken praktiserer både dåp av barn (som det normale i en etablert kirkesituasjon) og dåp av voksne (for dem som ikke er døpt som barn).

Når barna meldes til dåp, gjennomføres dåpssamtale(r), der kontakten mellom foreldre og forstander knyttes og dåpsbetingelsene avklares og dato avtales.

Dåpssamtalen(e) skal hjelpe foreldrene til å kunne svare ja på spørsmålet om barnet “skal døpes til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og oppdras i den kristne forsakelse og tro”. Alternativt vil noen foreldre finne ut at de vil la være å la barnet døpe eller vil utsette dåpen. Samtalen bør inneholde gjennomgang av forsakelsen og troens tre artikler (som lyder ved dåpen), enkel dåpsteologi, gjennomgang av selve dåpsliturgien og innføring i det som skal følge etter dåpen.

Hovedregelen er at foreldrene må ta beslutningen om å bære barna fram til dåpen og påta seg forpliktelsene ved det. Forstander/eldsteråd kan likevel utsette dåp. En slik utsettelse av dåpen er en alvorlig sak og må bare komme på tale som unntak.

Fadder- og forbederansvar

Vår kirke holder fast ved at hele menigheten har fadderansvar. I tillegg kan foreldre utpekeper.sonlige faddere/forbedere for dåpsbarnet.

Faste samlinger for foreldre

Menigheten er forpliktet til å gi regelmessig veiledning og hjelp til foreldre som har brakt sine barn til dåpen. Dette gjøres ved samlinger for foreldrene eller på annen hensiktsmessig måte.

Formålet er:

  • Å gi undervisning om kristen tro, kristen livsførsel og betydningen av kristen oppdragelse i hjem og familie.
  • Å la foreldre utveksle erfaringer om oppdragelse og samvær med barna.

Det informeres her om de tilbud menigheten har for barn og unge.

Tilbud ved de ulike alderstrinn

Menigheten bør ha kontakt med foreldrene og dåpsbarna ved bestemte alderstrinn etter dåpen. Det bør organiseres besøkstjeneste på 1-2-3 års dagen for dåpen. Det bør arrangeres gudstjenester og/eller samlinger der menigheten spesielt inviterer:

  • 4-åringene
  • 7-åringene
  • 10–11-åringene
  • konfirmantene

Barn og nattverd

Menighetene bør gjennom dåpsopplæringen legge til rette for at de barna som ser sammenhen.gen mellom tro på Jesus Kristus og nattverddeltagelse, kan få delta i nattverden. Menigheten må inkludere barna i menighetsfellesskapet, og en viktig del av dette fellesskapet er nattverden.

Kristendomsopplæringen for 11–14-åringer

En viktig del av menighetens dåpsopplæring bør være kristendomsskole eller tilsvarende kurs.opplegg. Opplegget kan strekke seg over hele året, eller det kan være noen samlinger hvert halvår. Foruten opplæring innenfor emnene bibellesning, troslære, menighetskunnskap, kirke- og misjonskunnskap, må barna bli ført inn i menighetens virksomhet. Dermed får menighetsbarna kontakt med jevnaldrende i menigheten.

Konfirmantopplæringen

Det forutsettes at barn som døpes i menigheten, også konfirmeres i menigheten. De unge bør ha fylt 14 år før de konfirmeres, og konfirmasjonsforberedelsen varer minst et halvt år.

Når lokale forhold tilsier det, kan eldsterådet avkorte forberedelsestiden, men da bør de unge samles oftere til undervisning. Konfirmasjonstiden starter med at konfirmantene og deres foreldre innbys til en gudstjeneste eller annen samling, der de presenteres for menigheten og anbefales til menighetens forbønn. Samtidig bør de få utdelt Frikirkens konfirmantbok og Bibe.len som gave fra menigheten til bruk under forberedelsestiden.

Konfirmasjon finner sted ved en gudstjeneste søndag formiddag. Den omfatter samtale med konfirmantene og forbønn for dem.

Menighetens barne- og ungdomsarbeid

Det er viktig at den enkelte menighet har et barne- og ungdomsarbeid som omfatter alle alders.grupper, f.eks. søndagsskole, ulike typer barneforeninger, junior- og ungdomsgrupper. Derved har en mulighet til å gi barna og de unge kristen kunnskap og føre dem inn i et fellesskap og et miljø som kan hjelpe dem til vekst i kristen tro og liv.

Familiegudstjenester

Menigheten bør regelmessig arrangere familiegudstjeneste slik at familien kan være sammen om forkynnelse og gudstjenestefellesskap. Gjennom forkynnelse og de ulike virkegrener må en i menigheten legge til rette for planmessig opplæring i den kristne tro for alle aldersgrupper i menigheten.

Forkynnelse og opplæring av voksne

En målrettet og planmessig undervisning må strekke seg ut over konfirmasjonstiden og også rette seg mot de voksne i menigheten. Eldsterådet skal sørge for å undervise menigheten i Skrif.tens budskap slik at troen både vekkes, styrkes og forpliktes på Guds ord. En slik forkynnelse og opplæring må ha det for øye at de troende skal utfordres og settes i stand til å dele sin tro med andre i hjem, menighet og samfunnsliv. Menigheter må tilrettelegge for arbeidsformer som hjelper den troende til aktivt å bearbeide det som mottas i forkynnelsen. Denne tilretteleggelsen må sees som en konkretisering av reglement for eldsterådet, der det heter: «Se til at menigheten får høre hele Guds råd til frelse.»

 

  1. Omsorg for liv og lære

Sist endret av Synoden 2022

Målet med dette reglementet er å bevare Frikirkens enhet, gjennom å verne om kirkens lære og utøve omsorg for livet som kristen.
Som troende har vi alle et ansvar for å leve slik at menighetens enhet i tro styrkes. Vi har ansvar for oss selv og hverandre ved at vi er gjort til «et hellig folk», kalt til å «forkynne hans storverk, han som kalte oss» (1. Peter 2,9). 
Dette ansvaret forvalter menigheten sammen med menighetens ordinerte som er kalt og innsatt til tjeneste med Ord og sakramenter.
Vernet om kirkens lære og omsorgen for det kristne livet skjer i menighetens liv gjennom forkynnelse, undervisning, veiledning, skriftemål og sjelesorg, og har som mål at menigheten ikke lar seg «kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære», men vokser «opp til ham som er hodet, Kristus» (Efeserne 4, 14-15). 
Vi er alle underveis mot modning i tro og helliggjørelse. Menigheten har ansvar for å gi nødvendig opplæring til dem som får lederoppgaver.
Kirkens medlemmer tar aktivt del i menighetens fellesskap, der Guds ord forkynnes og sakramentene forvaltes. 

Hvordan verne om kirkens lære og utøve omsorg for livet som kristen?

Menigheten forventer at medlemmer ønsker å leve et liv i lydighet til Det nye testamentets vitnesbyrd, bud og veiledning.
Vern om kirkens lære og omsorg for livet som kristen er en oppgave for alle medlemmer.  Det skjer innenfor et fellesskap som møter hverandre med tillit og forventning. Ansvaret forsterkes for menighetens ledere, samtidig som det påligger eldsterådet et særskilt ansvar for å ivareta omsorgen for liv og lære. 

  1. Kirken verner om medlemmenes tro og liv gjennom forkynnelse, undervisning, veiledning, skriftemål og sjelesorg. Det innebærer at menigheten, ved eldsterådet, er ansvarlig for at det føres samtaler med medlemmer som lever i strid med kirkens tro og bekjennelse, tilbyr veiledning og forteller om hvilke konsekvenser det kan få for tjeneste i menigheten og livet i Kristus.
    Medlemmer som bryter med evangelisk luthersk lære, eller fornekter troen på Jesus, vil kunne bli fratatt sin stemmerett. Det er eldsterådet som fatter vedtak om tap av stemmerett.
     
  2. Medlemmer med lederverv gis veiledning og undervisning til økt innsikt i tjenesten. Tillit til ledere innebærer at de tjener i samsvar med kirkens bekjennelse, for alt som er godt og sant og mot alt som bryter ned (Filipperne 4,8).
    Eldsterådet har ansvaret for at det føres samtaler med og blir gitt veiledning til ledere som bryter tilliten. Dersom tilliten over tid ikke gjenopprettes, bør det få konsekvenser for tjenesten. Det er eldsterådet som fatter vedtak om at en leder fratas et lederverv.
     
  3. Frikirkens forståelse av tjenesten har basis i Det nye testamentet, bekjennelsen og Frikirkens forfatning. Dette uttrykkes med særlig forpliktelse i våre liturgier for innsettelse/vigsling og ordinasjon til tjeneste. 
    Ordinerte gis veiledning til økt kunnskap i tjenesten. Ved ordinasjonen er ledere forpliktet til å leve og lære i samsvar med kirkens tro og bekjennelse. Dersom en ordinert finner det vanskelig å leve i samsvar med forpliktelsene, kan menigheten anbefale/råde den ordinerte å be om permisjon eller å si fra seg tjenesten. 
    Hvis vedkommende etter samtaler ikke ønsker å rette seg etter anbefalingen/rådet eller får permisjon, kan menigheten etter rådføring med tilsynsapparatet løse den ordinerte fra tjenesten, jamfør forfatningens og reglementets bestemmelser.

Prosedyrer i saker om Omsorg for lære og liv

Det er eldsterådet som fatter vedtak om et medlem skal fratas lederverv i menigheten eller fratas stemmeretten. Eldsterådets vedtak meddeles som hovedregel menigheten. Eldsterådets avgjørelse kan kreves behandlet av menighetsmøtet. Krav om slik behandling fremmes innen fire uker etter at eldsterådet har fattet vedtak i saken og meddelt dette for den/de det gjelder. Både den saken gjelder, og et eventuelt mindretall i eldsterådet, har rett til å kreve behandling av menighetsmøtet. 
Menighetsmøtets vedtak kan ankes til presbyteriestyret av begge parter. Avviser presbyteriestyret anken, kan saken ankes til synodestyret. Tar presbyteriestyret anken til følge, sendes saken tilbake for ny behandling i menighetsmøtet. Fastholder menigheten sitt vedtak, går saken til presbyteriestyret på nytt. Presbyteriestyret kan oppheve vedtaket og fatte nytt vedtak i saken. Presbyteriestyrets avgjørelse kan av begge parter ankes til synodestyret. 
Synodestyrets vedtak i saken er endelig. Enhver anke skal fremmes skriftlig og begrunnes. Nye vedtak i saken fattet av ankeinstans skal også være med begrunnelse
I saker som er av personlig karakter og/eller der personvernet gjør at saken ikke kan behandles i et menighetsmøte, ankes saken direkte til presbyteriestyret.