Lederkandidater
Erhard Hermansen, Lederkandidat
Tor Erling Fagermoen, Lederkandidat
Nestlederkandidat
Hilde Grøthe, Nestlederkandidat
Pastorkandidater
Astrid Fjeldly Lande
Jon Daniel Roum
Oskar Hadland
Eldstekandidater
Geir Nordkil
Jan-Samuel Jucksch Willoch
Laila Fresjarå Foldvik
Rigmor Angell Stakkeland
Samir Mehta
Thea Lund Brekkå
Spørsmål:
- Verv / rolle i menigheten og ellers i Frikirken.
- saker kandidaten særlig vil arbeide for:
- hva kandidaten mener blir viktig for kirkesamfunnet fremover.
- hvilke teologiske spørsmål kandidaten anser som viktig, og eget ståsted i disse spørsmålene:
- hvilke erfaring og kompetanse kandidaten kan bidra med.
I alfabetisk rekkefølge etter fornavn
Lederkandidater
Herøy Frikyrkje
1. Verv og roller: Se nederst i besvarelsen
2. Jeg vil prioritere å følge opp Frikirkens målplan med fokus på Jesus i hverdagen, Jesus til nye mennesker, og Jesus til nye generasjoner. Synoden har også et viktig dokument til behandling, knyttet til hva slags kultur vi ønsker å bygge i Frikirken. Det vil fremover være helt sentralt å ha et økt fokus på relasjon med Gud og hverandre, en tydelig generasjonskultur der vi er gjensidig avhengig av hverandre og en kirke som deler evangeliet med nye mennesker, utruster nye disipler, og planter nye fellesskap.
Jeg ønsker meg en kirke som gir hjelp til å håndtere livet og de utfordringer dette gir, og at vi sammen kan bygge sunne og gode fellesskap, som legger til rette for at troen varer livet ut og som utfordrer til engasjement.
Vi er kalt til å frimodig sørge godt for det samfunnet vi er en del av. Først når vi integreres i byen, kan vi være med å bevege byen, og da er vi en kirke i og for verden. En synlig og frimodig kirke, forvandler mennesker og forandrer samfunn.
Vi må være enda mer fremoverlente som kirke, og våge mer. Vi er kalt til å være en raus og inkluderende, synlig og frimodig kirke midt i det samfunnet vi er en del av. Vårt viktigste fokus er hvordan vi kan nå flest mulig med de gode nyhetene om Jesus Kristus, hvordan vi kan være en trygg kirke hvor barn, unge, voksne og eldre finner seg til rette, og en kirke med et stort fokus på diakonien, en utstrakt hånd og en stemme for mennesker som trenger det. Nyere forskning viser at trosbaserte aktører har et fortrinn i sivilsamfunnet. Det handler om hvordan vi velger å møte mennesker. Vi tar pulsen på det som skjer i samfunnet, vi er ofte først ute og mobiliserer, vi er lokale og vi har tillit.
Et viktig spørsmål vi må stille oss som kirke er; Hvem vil vi aldri nå om vi bare fortsetter slik vi alltid har gjort? Jeg tror flere menigheter vil ha glede av å bli kjent med Norges Kristne Råd sin satsning på «Kirke på nye måter». For, vi trenger både å ta vare på det gode vi allerede har, og samtidig våge å tenke nytt om det å være kirke.
Etter pandemien har mange erfart hvordan frivilligheten har blitt rammet. Det har blitt vanskeligere å få frivillige til de ulike oppgaver, og særlig til å forplikte seg over tid. Vi trenger et stort frivillig-fokus i våre menigheter og jeg vil arbeide for at menighetene får hjelp på dette området.
3. Å ikke bli seg selv nok, nå ut til enda flere, og se oss selv som en del av et større bilde. Å arbeide for kirkens enhet. Det er en enhet på tvers av meningsmangfold, fordi vi først og fremst er et kjærlighetsfellesskap. Jeg er overbevist om at vi er bedre sammen enn atskilt – og at summen av det vi er, er mer enn enkeltdelene. Fellesskapet gir nye og viktige perspektiver. Når vi gjør det sammen, utvides vårt perspektiv og vi ser mer av Guds storhet og godhet, og gjennom denne enheten, «sammen med alle de hellige ...», blir vi bedre i stand til «… å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet som overgår all kunnskap» (Ef. 3). Å gjøre noe alene, begrenser oss. Når vi gjør det sammen utvides vår forstand og vi får til mere.
Jesus ba i Joh. 17.21 «Må de alle være ett - for, at verden skal tro at du har sendt meg». Vil vi ta Jesu befaling om å gjøre disipler på alvor, må vi gjøre det som den enheten han har kalt oss til å være, en enhet som sammenlignes med den enhet som er mellom faderen og sønnen. Vi er mange og vi er forskjellige, men troen på Jesus Kristus forener oss. Gjennom synlig kjærlighet, i ord og handling, vil vi kunne lede mennesker til Jesus. «På dette skal alle skjønne at dere er mine disipler, at dere har kjærlighet til hverandre».
4. Jeg har allerede pekt på kirkens enhet, og jeg ønsker, slik også målplanen uttrykker det, at Frikirken skal bidra aktivt i økumenisk arbeid, lokalt og nasjonalt. Det betyr kjennskap til og respekt for andre kirkers egenart og teologiske læreforskjeller og samtidig et aktivt ønske om å forstå̊ hverandre og å arbeide seg fram mot en bredest mulig enighet i teologiske og kirkelige spørsmål. Med vår historie og Frikirkens strategiske og sentrale plassering midt i kirkelandskapet har vi et godt utgangspunkt for det.
Jeg mener også vern om skaperverket, blant annet med fokus på diakoni, klima og miljø vil være viktig. Klimakrisen treffer de fattigste hardest - det utfordrer oss alle. Jesu ord om «Det dere gjorde mot en av disse mine minste» mener jeg er av avgjørende relevans for oss som kirke. Hvordan møter vi mennesker der vi er, hvem er vi for dem som trenger oss, og hvilke konsekvenser får våre valg for vår neste?
Selv om dette spørsmålet til kandidatene er stilt vidt og åpent og kan gi rom til refleksjon rundt mange teologiske spørsmål, går jeg ut fra at dette spørsmålet er reist først og fremst med tanke på synodesakene om «Frikirkens lære om seksualitet og ekteskap» og «Er samlivsteologi et bekjennelsesspørsmål». Til det vil jeg si: Som pastor og tilsynsmann i Frikirken, og nå som generalsekretær i Norges Kristner Råd, har arbeidet for kirkens enhet stått helt sentralt. Jeg har vært opptatt av å fremme den gode dialogen, lytte for å prøve å forstå. Gjennom dette har jeg sett hvordan dyktige teologer og kolleger som med det samme utgangspunkt og med den samme forståelse av Guds ord som rettesnor for tro, lære og liv, kommer frem til ulike konklusjoner i ulike teologiske spørsmål, slik også i spørsmålet om likekjønnet ekteskap. Frikirkens lære er det tradisjonelle synet på ekteskapet mellom mann og kvinne, - og vi som er ordinerte i denne kirken skal være lojale mot dette. Samtidig har det i flere tiår vært ulike syn i spørsmålet om likekjønnet samliv hos medlemmer og ordinerte i Frikirken. Jeg er moderat konservativ og mener at spørsmålet om likekjønnet samliv ikke er et bekjennelsesspørsmål. Skulle jeg bli valgt som synodeleder, vil jeg derfor ikke fronte noe syn, men jobbe for kirkens enhet - som en samlende leder. Som synodeleder, slik det også har vært som pastor, må jeg forholde meg til Frikirkens forfatning og reglement, vår teologi og lære. Jeg vil i spørsmålet om likekjønnet samliv være opptatt av å bevare kirkens enhet, og være en brobygger mellom mennesker med ulik forståelse av spørsmålet om likekjønnet ekteskap.
5. Jeg har brei ledererfaring, både i og utenfor kirken, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Jeg har god kjennskap til Frikirken, hvor jeg har vokst opp, har arbeidet i 20 år, både som barne- og ungdomsarbeider, pastor og tilsynsmann. Dette vil sammen med min erfaring som generalsekretær i Norges Kristne Råd være en styrke som synodeleder.
Jeg er ryddig og strukturert og har god gjennomføringsevne. Jeg tror også at en av mine styrker som leder ligger i det å være en brobygger som arbeider for kirkens enhet. Jeg har mye og variert erfaring fra dialogarbeid, også i møte med store og vanskelige spørsmål og meningsforskjeller. Jeg er god til å lytte og vil være en aktiv lytter i alle pågående prosesser og møte alle med respekt, noe som er en viktig verdi for meg. Jeg har også erfaring fra arbeid med krisehåndtering og katastrofeberedskap.
Jeg har min utdannelse innen teologi og ledelse fra Luthersk bibel- og menighetsseminar (toårig teologisk seminar og praktisk teologisk utdanning), Menighetsfakultetet (Kristendom mellomfag, Ledelse og endringsprosesser i organisasjoner og Ledelse og personlig utvikling), og Høyskolen for ledelse og teologi (Kreativ organisasjonslæring og prosjektledelse). Pastoral Klinisk Utdanning tok jeg ved Ålesund sykehus. Jeg har i tillegg til arbeidserfaring fra Frikirken og Norges Kristne Råd arbeidet som timelærer ved Stavern folkehøyskole og ved Frikirkens teologiske høyskole, som kontaktlærer i Herøy kommune, og som assisterende personalsjef i Bourbon Offshore Norway AS. Jeg har ellers vært styremedlem i Frikirkens Medarbeiderforening, veileder for flere ansatte i Frikirken, Coach for Frikirkens satsning på misjonale menigheter og vara i synodestyret.
Bergen Frikirke
1. Hovedpastor i Bergen Frikirke, medlem av synoderådet og ledet dialogutvalget i 2022/23.
2. Da jeg kom til Frikirken for seks år siden var jeg i første omgang hentet inn for å være en ekstern hjelp i en krevende situasjon. Mitt første møte var derfor med tilsynet. For meg som kom fra noe av det beste av kristent organisasjonsarbeid i Norge og internasjonalt, var det sterkt å oppleve noe jeg ikke hadde sett før: Et velfungerende tilsynsapparat innrettet mot at grasrota skal lykkes i det som er visjonen. Dette sentralnervesystemet vi kaller tilsyn, at både eldsteråd, stab og menighet blir jevnlig sett i kortene av noen som vil oss vel, det er rett og slett gull. Jeg vil arbeide for at tilsynet skal ha det de trenger for å lykkes i sitt arbeid.
Jeg møtte også en menighet med alle generasjoner og et vitalt ungdoms- og studentarbeid der det ble invitert til frelse, der evangeliet om Jesus ble forkynt klart, med hengivenhet i lovsang og bønn, og der disippelgjøring, misjon og menighetsplanting var visjonen. Så inspirerende! Om tilsynet er vårt gull er den yngre generasjonen våre diamanter. Jeg vil arbeide for at barna, tenåringene og de unge voksne blir sett, investert i og får lede an inn i en ny tid med sin utrustning og sine nådegaver.
Siden har jeg vært heldig og blitt invitert inn i ulike utvalg, læringsnettverk, vært på pastorkurs og Videre-konferanser og fått møte utrolig dyktige og inspirerende kollegaer fra rundt om i landet. Jeg har lært mye og har fortsatt mye mer å lære. Hvis jeg blir valgt vil jeg arbeide for at Frikirken fortsatt skal være en nådegavebevegelse, der menn og kvinner blir satt fri til å lede og tjene og inspirere hverandre med sine gaver i fellesskap.
3. Vi har den siste tiden hatt krevende tider som kirkesamfunn. Noen vil bruke ordet krise. Men krise betyr muligheter. Vi tror på en Gud som kan snu det vonde og vanskelige til noe godt. Jeg vil oppfordre alle som vil Frikirken vel til å nærme seg problemstillingene vi står ovenfor nå med ydmykhet og i bønn.
Evangeliet er Guds kraft til frelse. Der er ingen ting som er umulig for Gud. Det er han som bygger sin menighet på jorden, og det er hans rike vi ber komme. Gud arbeider allerede i mennesker som ikke har kommet til tro ennå, i våre lokalmiljø og alle steder. Han lengter etter at nye skal møte hans kjærlighet, komme til tro og bli satt fri og invitert inn i det nådens felleskap vi kaller kirke. Jeg vil arbeide for at vi aldri skal bli oss selv nok innenfor menighetens vegger. Jeg vil arbeide for at vi holder trykket oppe på evangelisering og menighetsplanting i Norge, Europa og blant de unådde. Jeg vil særlig trekke frem FriBU sitt arbeid med hjem-kirke og tweensarbeidet. Det er i hjemmet det meste av livet leves. Det er før fylte tjue år flest kommer til tro. Jeg vil også fremheve Frikirkens misjonsarbeid som med små ressurser når langt. Jeg ser flere muligheter for gode synergier her fremover.
Skal vi lykkes med det store oppdraget må vi selv respondere på Jesu invitasjon til å følge seg. Hva det betyr i vår tid må vi finne ut sammen, og vi må gjøre det sammen. Jeg vil drømme om å se at hver enkelt av oss lever og leder fra et sted av liv og overflod i Den Hellige Ånds kraft, i vissheten om at vi er elsket av Gud og tilgitt og satt fri gjennom evangeliet om Jesus.
4. Hvilke teologiske spørsmål som er viktige og mindre viktige til enhver tid, avhenger av situasjonen vi er i. Luther skal ha sagt: «Får Djevelen oss bort fra Guds Ord får han oss siden hvor han vil». Så kanskje er det bekjennelsen til Skriften som Guds Ord og som øverste norm for tro, lære og liv som er det viktigste teologiske spørsmålet for oss akkurat nå? Mitt ståsted her er at jeg helhjertet tilslutter meg skriftsynserkæringen som teologisk fagråd har presentert for oss og som synoderådet har vedtatt. Fra dette følger all annen sunn og sann teologi om Jesus som sann Gud og sant menneske, Jesus som eneste vei til frelse, behovet for omvendelse og tro, Gud som skaper og opprettholder og Den Hellige Ånd som livgiver og utruster - samt også dagsaktuelle spørsmål omkring samlivsteologi. Her slutter jeg meg til tekstene dialogutvalget har presentert, kanskje ikke så overraskende, siden jeg ledet utvalgsarbeidet. Det som er viktig for meg å si her, er at vi ikke kan ha to motstridende lærer om samliv som skal leve side om side. Vi trenger klarhet og tydelighet og jeg opplever ikke at Guds Ord er tvetydig. At vi skal vise kjærlighet og omsorg til alle mennesker betyr at vi skal gå både en og to mil med våre medmennesker med ulike orienteringer og identiteter. Men det betyr ikke at vi skal endre læren om kjønn, ekteskap og samliv.
Mange andre teologiske spørsmål hadde fortjent å bli nevnt her. Kanskje det holder å si at Lausannepakten og den senere Cape Town- erklæringen er gode oppsummeringer av sann og sunn teologi. Og at jeg ellers er både evangelisk og luthersk.
5.Var menighetsplanter (Norsk Luthersk Misjonssamband) mellom 2005-2010. Var leder av NLMs barne- og ungdomsarbeid nasjonalt 1998-2004, deretter Bibelskolelærer og -rektor (Fjellhaug) fra 2004-2010, Generalsekretær i Laget/NKSS fra 2010-2015, Regional Director for IFES Europe (Den internasjonale lagsbevegelsen som NKSS er tilsluttet sammen med bevegelser fra 160 andre land, 33 av dem i Europa) fra 2015-2021. Pastor i Bergen Frikirke fra 2020.
Nestlederkandidat
Kristiansand Frikirke
1. Eldrerådsleder i menigheten, nestleder i Søndre Presbyterium
2. Jeg vil jobbe for at vi fortsatt skal være en Jesus-sentrert kirke, der vårt hovedfokus er å lede mennesker inn til fellesskap med og etterfølgelse av ham. Jeg opplever at dette tydeliggjøres i Frikirkens målplan, og vil jobbe for at det viktigste for oss fremdeles skal være Jesus i hverdagen, Jesus til nye mennesker og Jesus til nye generasjoner.
3.Jeg tror det blir viktig for Frikirken fremover å holde fokus på det viktigste: At nye mennesker møter Jesus og gir sine liv til ham, og at vi som er kristne søker Guds rike først, og hjelper hverandre til sann etterfølgelse av Jesus. Jeg tror også det blir viktig for oss å være våkne i forhold til verdenssituasjonen, både når det gjelder tilspisning av krig og konflikter, miljøutfordringer, mange fristelser og forførelser, og stor menneskelig nød. Jesus ber oss om å våke og be! Hvilket mørke kaller Gud oss til å være lys i, og hvordan ser det ut i praksis at vi tar vårt kors opp og følger Ham?
Jeg tror samtidig det blir viktig for oss å arbeide for kirkens enhet. At vi får til gode interne prosesser rundt vanskelige teologiske spørsmål. At vi møter hverandre med kjærlighet og lytter til hverandre med respekt.
4.Dette er et veldig omfattende spørsmål, og mye kan anses som viktig. Jeg velger å trekke fram tre spørsmål, som for meg er svært sentrale:
- Frelses- og forsoningslæren: At alle mennesker er syndere, og er avhengige av Guds nåde, gitt oss ved frelsen i Jesus Kristus.
- Treenighetslæren: At Gud er en, og samtidig tre. Gud Fader, Skaper og opprettholder av alt liv. Jesus, Guds sønn, vår frelser og forsoner – både sann Gud og sant menneske - og Den hellige ånd, som er Gud til stede og virksom i verden i og gjennom dem som tror.
- Bibelsyn: Troen på Bibelen som Guds levende ord, gitt til oss som livsnødvendig mat, og som rettesnor for liv og lære.
Så vil jeg legge til at i saken om likekjønnet samliv, som jeg altså ikke anser blant de aller viktigste, står jeg for Frikirkens teologi, og det klassiske synet på ekteskapet. Jeg anser likevel ikke denne saken som et bekjennelsesspørsmål.
5.Min desidert viktigste kvalifikasjon er at jeg er en tilgitt synder som ved Guds nåde får lov til å ha min identitet som Guds elskede datter, og stå rotfestet og grunnfestet i Hans kjærlighet. Uten dette er jeg ingen ting. Så opplever jeg at Gud har gitt meg noen evner innen både organisasjon, ledelse og forkynnelse som kan brukes inn i et eventuelt arbeid i Frikirken og synodestyret. Jeg har vært medlem i Frikirken hele livet, og jobbet over 20 år i ulike stillinger i Kristiansand Frikirke (diakon, ungdomsarbeider, administrativ leder, menighetsarbeider og pastor). Jeg har også erfaring fra ulike verv sentralt og regionalt i Frikirken.
Pastorkandidater
Råde Frikirke
1. Jobber som barne- og ungdomspastor i Råde Frikirke i 50 % pluss 20 % i FriBU.
2. Tro i hjemmet er noe som ligger mitt hjerte nært. Vi som kirke kan nå barn og unge begrenset, men foreldrene er de som går tett på. Om vi som kirkesamfunn ønsker å se generasjoner vokse opp trygge i troen med et hjerte for å gi det videre, må vi starte med foreldrene. Vi må utruste, heie på, og støtte. Prioriteringene våre som kirke kan ikke bare være aktiviteter for barn i kirken, men utrustning av de som gjør den viktigste jobben hjemme, nemlig foreldrene. Jeg ønsker vi skal være et kirkesamfunn som setter disippelgjøring høyt i måten vi jobber på. Jesus talte til store folkemengder, men valgte seg ut en kjerne som han investerte spesielt i. Vi må ikke bare tenke formidling fra scenen, men drive menighet på en måte som prioriterer og legger til rette for de nære møtene hvor tro blir gitt videre i mindre fellesskap.
Jeg mener også det er viktig at vi jobber for en kultur for multipliserende lederskap. Vi må tenke at arbeidet vi driver skal gis videre. At vi jobber på en måte der vi tar med oss noen i lære. Vi må gi det videre og la nye blomstre, i tryggheten av å gå sammen med en trygg leder.
3. Jeg brenner for at Frikirken skal være et kirkesamfunn som favner generasjonene. Der unge får plass og blir prioritert uten at det må gå på bekostning av de eldre. Vi trenger hverandre. De fleste tar imot Jesus i barne- og ungdomsårene. Derfor må vi gjøre evangeliet kjent og tilgjengelig for neste generasjon. Vi må vise med mer enn ord at de unge satses på for å vinne nye mennesker for Jesus, samtidig som at de er viktige for vår kirkes fremtid. Men de unge trenger forbilder og noen som har gått foran til å bære og vise vei. Jeg ønsker at Frikirken skal være et kirkesamfunn der vi tør satse på yngre i lederskap. Gi plass og tillit, men ikke minst gå sammen med og disippelgjøre.
4. For meg er det viktig at vi er et kirkesamfunn som setter Bibelen som øverste autoritet. At vi lar Guds ord være retningsgivende for hvordan vi driver kirke. Jeg syntes skriftsynserklæringen 3B sier det på en fin måte. «Verken kirkens tradisjon, menneskers erfaringer, vår fornuft eller profetiske åpenbaringer står over Guds ord. Bibelen, slik den er gitt oss, er den endelige åpenbaring og øverste norm for vår kirkes lære og den troendes liv.»
Jeg mener også det er viktig at vi som er kirken tar inn over oss kallet vi har fått i misjonsbefalingen, om å gå ut av kirkebygget og gjøre mennesker til disipler av Jesus. Vi må gi troen videre. Vi skal sende og støtte våre utsendinger globalt, men også leve ut kallet i hver vår hverdag. Dette kommer til uttrykk i hvordan vi som kirke møter området vi er plassert i, og hvordan vi som Jesu etterfølgere bærer med oss troa i lokalmiljøet, på jobb og i hjemmet. Vi må drive menighet med et utadrettet fokus og vi må utruste menighetsfamilien vår til å bære identiteten som utsendinger der de er.
5. Jeg har fått vokse opp som frivillig leder for barn og ungdom i menighet og på bedehus. Det har gitt meg erfaringer i lederskap med trygge ledere i ryggen. Etter teologi- og ledelsesutdanningen min på NLA-høyskolen har jeg fått jobbe i Råde Frikirke med det jeg brenner for, nemlig barn og unge. Jeg har blitt heiet på, gitt tillit og videre kalt til pastortjeneste og eldsterådet i menigheten. Sammen med resten av eldsterådet får jeg erfare og lede en bygdemenighet i vekst med en stor andel barnefamilier.
Hønefoss Frikirke
1. Pastor i Hønefoss menighet. Sitter i synodestyret.
2. Som kirkesamfunn, menighet og enkelttroende må vi til kjernen av kallet: Følge Jesus!
Det handler om fellesskap med Frelseren, men også å lyde ham som vår Mester. Å være en kristen er å følge Jesus hver dag, uansett hvor vi er i livet.
Menigheten er samlingen av de troende. Her samles vi om Jesus og oppmuntrer hverandre til kjærlighet og gode gjerninger (Hebr 10,24-25). Som enkelttroende og menighet ønsker vi å gå ut og gjøre folkeslag til disipler. Det er altså et misjonalt fellesskap, et fellesskap med Mesteren og hverandre, som går utenfor kirkedørene og møter mennesker der de er.
Jeg vil særlig arbeide for at Frikirken skal ha fokus på praktisk disippelskap i hverdagen, der vi lever våre liv. I menigheten jeg tjener, opplever vi stor velsignelse av å legge til rette for disippelgrupper bestående av 2-3 personer.
3. For Frikirken blir det viktig å fokusere på Jesus og lære hvordan praktisere hans ord. Ikke i opposisjon til Skriften, men i overgivelse og kreativ handling. Ikke i kverulering med Skriften, men i åpen undring og frimodig tro.
For Frikirken blir det viktig å befeste nådemidlene teologisk og lære menighetene å ta imot og feire disse gavene til styrke og frelse for den enkelte.
For Frikirken blir det viktig å ta vare på- og stadfeste læren, slik at menighetene kan bli utrustet mot tidens skiftende ideer og personlige utfordringer.
4. Læren om Bibelen som Guds ord, både Det gamle- og Det nye testamentet, og at alt sammen dreier seg om Jesus, er viktig for å bevare troen, frelsen og enheten i kirkesamfunnet.
Læren om menigheten som Kristi kropp, at vi trenger hverandre for å oppfylle vårt kall og bevare vår frelse, er viktig for å øke engasjementet i de lokale menighetene. Her mottar vi frelse, nåde og kraft til et liv i etterfølgelse og helliggjørelse.
Teologien om identitet, kjønn, samliv og seksualitet er særlig aktuelt i vår tid. Her er det viktig at vi som troende kan løfte frem Bibelens frigjørende budskap til omvendelse, tilgivelse og nytt liv i etterfølgelse av Jesus.
Mitt ståsted i disse spørsmålene er Kirkens klassiske lære om at vi er skapt til mann og kvinne, og at seksualiteten mellom to mennesker er satt i en vakker ramme av ekteskap mellom én mann og én kvinne.
5. Min første utdanning var som lærling i en sveisefabrikk. Her lærte jeg mye om det vanlige livet på «gølvet». Siden har jeg fått erfaring fra ulike kristne sammenhenger; som sivilarbeider på Evangeliesenteret, ettåring i retreatbevegelsen, klokker- og ungdomsarbeider i Dnk og evangelist/ misjonær i Etiopia for NMS.
I snart 19 år har jeg vært pastor i Hønefoss menighet, samtidig som jeg har hatt små stillinger ved siden av (taxi-sjåfør, begravelsesagent).
Det økumeniske perspektivet, og samarbeid med andre menigheter, har vært viktig hele veien i mitt arbeid som lokal pastor.
Under nedstengningen av landet fikk jeg en vekker og nytt fokus på «det sentrale»; nemlig praktisk etterfølgelse av Jesus/ helliggjørelse. Ut fra denne opplevelsen startet jeg opp arbeidet med disippelgrupper, noe som har vært til stor velsignelse for meg personlig og som vi nå ser gode frukter av i menigheten.
Jeg har etter hvert fått god «kompetanse» på det å stå i en liten menighet over en lengre periode, gjennom nedturer og oppturer, både på det personlige plan og som menighetsleder.
Det er en stor glede for meg å ha vært med i presbyteriestyret i Østre presbyterium (2013-2019) og nå i synodestyret. Gjennom dette arbeidet er jeg blitt enda mer glad i Frikirken!
Lyngdal Frikirke
1. Pastor i Lyngdal Frikirke (fra april 2024) og en del av staben i FriBU.
2. Jeg vil jobbe for at mandat til å påvirke og lede blir gitt videre og særlig at de unge får nøklene fra de eldre. Jeg vil se yngre mennesker komme opp på siden av noen som er eldre for å lede sammen med dem. Min drøm er at vi i alle aldre ser at de som er eldre gir videre til de som er yngre. En annen sak jeg vil jobbe for er at tilliten til skriftens autoritet og sannhet blir bevart i kirkesamfunnet vårt, slik at vi kan nå ut til flere med de urokkelige sannhetene som Bibelen gir oss. Både skolene som Frikirken eier og misjonsarbeidet vårt syns jeg er spennende å følge, og jeg vil gjerne arbeide for utvikling og fortsatt satsing her.
3. Jeg syns dokumentet om kultur og retning mot 2030 er veldig bra. Målene rundt relasjon, generasjon og multiplikasjon legger et godt grunnlag for fremtiden. Fremover mener jeg det blir viktig for kirkesamfunnet og samlet seg om dette for å kunne leve og lede på en god måte som kirke.
4. Det er åpenbart at teologien rundt samliv er viktig for kirkesamfunnet vårt, da den skaper stor debatt. Jeg anser selv saken som viktig fordi den avslører at vi leser Bibelen forskjellig. I en samfunnskultur hvor sannhet er opp til en selv å definere og grenser er flytende, så mener jeg det er viktig å fastholde et bibelsyn, som ikke stiller spørsmål ved forfatternes guddommelige inspirasjon og ledelse. Ut fra dette synet på Bibelen, så er jeg overbevist om en klassisk forståelse av samlivet mellom én mann og én kvinne som Guds gode ordning.
Dåpsteologi anser jeg som viktig fordi det underbygger Guds tydelige ord om barn som forbilder for troen. Jeg er glad for å være del av en kirke som byr frem Guds nåde ved barnedåpen. Det er trosstyrkende å hvile i et av barnedåpens store premiss, nemlig at vi ikke kan gjøre oss fortjent til frelsen, men må bæres av noe sterkere enn oss selv. Og så er det fellesskapsbyggende hver gang menigheten tar imot forbønnsansvar for dåpsbarnet, dåpen er med å forene oss.
5. Jeg har ofte blitt satset på og investert i av de som er eldre enn meg. Dette gjør meg motivert for å gi både tro og lederskap videre til dem som kommer etter meg igjen. I synodestyret kan jeg bidra med perspektiver på hvordan det er å være en ung leder i Frikirken. Erfaringen med å bli ordinert til pastor i en alder av 23 år har blant annet styrket mitt forhold til å ta imot ansvar og utfordringer. Jeg tar med meg lederkompetanse fra tiden som ungdomsarbeider i Lyngdal og pastor i Oslo Østre. Jeg har til nå jobbet ni år i FriBU, og tar med meg kompetanse i trosopplæring og ressursutvikling herfra.
Eldstekandidater
Bodø Frikirke
1. Eldste i menigheten siden 2000, og medlem i synodestyret siden 2017.
2. At hver enkelt menighet og medarbeider, både ansatte og frivillige, kan få se stort på det arbeidet vi får være en del av: Å bringe evangeliet ut til nye mennesker, både i vårt nærområde og i andre land. Hvis vi faktisk får se hvor stort det er, det vi er en del av, så hjelper det oss også når vi opplever motbakker. Og så vil jeg arbeide for at vi må hjelpe hverandre til å ikke ha det så travelt, våre medmennesker trenger at vi har tid til dem. Jeg skulle ønske vi kunne si i Frikirken: "Her har vi det ikke travelt".
3. Etter en periode med høylytt, og i perioder polarisert debatt, blir det viktig å jobbe med hvordan vi som kirkesamfunn kan stå sammen framover.
4. Forkynner vi Guds nåde radikalt nok, ikke bare i ord, men også i møte med våre medmennesker. Forkynner vi etterfølgelse radikalt nok, hvordan vi utfordres til å gi av både tid, penger og evner til arbeidet for Guds rike og våre medmennesker (og det er ingen motsetning mellom disse). Jeg tror vi alle, og i alle fall jeg, har noe vi kan bli utfordret på her. Siden mange sikkert lurer; ja, jeg støtter synoderådets vedtak i samlivssaken og den saken er ikke uviktig, men må ikke få overskygge alt vi jobber med.
5. Jeg har økonomiutdanning, som jeg tenker er relevant i styrearbeidet. Jeg har vært leder for en relativt liten menighet i over 20 år, og kjenner dermed den delen av Frikirken. Og, jeg har vært med i synodestyret i sju år. I tillegg har jeg allsidig erfaring med styreverv fra flere andre organisasjoner f.eks. fagforening, NMS og IKO.
Mortensrud Frikirke
1. Eldste I menigheten og leder for tirsdagssamtalene.
2 og 3. Jeg vil arbeide for en inkluderende menighet, som ivaretar nye landsmenn og deres forskjellige utgangspunkt og hjelper dem med å komme inn i et godt kristent felleskap. Jeg mener det er viktig at kirkesamfunnet står på sine grunnpilarer som er Bibelen som den eneste rettesnoren for lære, og at vi står imot samfunnets moderne holdninger som normaliserer ting Bibelen advarer imot.
4. Et viktig spørsmål for meg er homofilt ekteskap. Jeg mener at Bibelen er tydelig i sin tale om hvordan et ekteskap er utformet. Det er en mann, en kvinne, som inngår en pakt om livslangt trosskap, velsignet av Gud, med det formål å få barn. At det moderne Norge og det samfunnet som finnes i dag åpner for at ekteskapet skal romme mer enn dette, er noe jeg ikke er enig i.
5. Min kompetanse som er relevant, er veldig todelt. På den ene siden har jeg misjonærbarnbakgrunn, noe som ofte gir meg en god mulighet til å relatere med mennesker fra andre kulturer eller med andre ideer. Jeg er vant til at mange ofte vil det samme, men har veldig forskjellige metoder for å nå målene sine. Dette er noe som jeg har lært å navigere, grunnet min fagbakgrunn. Den andre siden er at jeg har studert og jobbet i England innenfor politikkens sfære. En balansegang av kompromiss og nyanser er jeg kjent med å håndtere, samt det å se de forskjellige fallgruvene som kan oppstå om man ikke lykkes. Jeg ønsker at man skal kunne sette en kurs mot et mål som er godt forankret i Skriften, som vi kan jobbe for sammen. Jeg har tro på at min kanskje litt uortodokse innfallsvinkel kan være bidragsgivende for Frikirken.
Til sist så vil jeg jo si at jeg er ikke en veteran i Frikirke-sammenheng, da jeg ikke har lang fartstid med DELF. Men mine begrensninger er noe jeg er veldig klar over, og jeg kommer til å jobbe for å tette de hullene som mangler av kunnskap. Men jeg ber om tålmodighet for at jeg skal kunne vokse inn i den rollen, tilegne meg kunnskap og visdom, da jeg vet at dette er en utvikling som skjer i samspill med menighetene og Guds lederskap.
Brunlanes Frikirke
1. Som eneste eldste i menigheten, bortsett fra våre to pastorer, er jeg også leder av eldsterådet. Blant annet på grunn av eldstemangelen i menigheten vår, har vi opprettet et menighetsstyre, hvor jeg er nestleder. Foreløpig er jeg også leder for søndagsskolearbeid, i tillegg til at jeg har ansvar for et lite gospelkor og et ungdomsband. Iblant spiller jeg piano på gudstjenester, misjonskvelder og andre arrangementer. Jeg har dessuten deltatt i Connect læringsnettverk, og ledet et «Tro mellom venner»- kurs i menigheten. Jeg driver også ulike typer bibelgruppearbeid, da jeg tenker dette er en type smågruppefellesskap som kan fungere godt for langt fler enn menighetens faste kjerne. Jeg er også svært glad i å formidle og dele Guds ord i ulike sammenhenger.
2. Jeg brenner for å bringe evangeliet ut til mennesker både her hjemme og ute. Ikke minst er jeg opptatt av å bringe evangeliet ut til unådde folkeslag. Jeg ønsker å arbeide for at våre menigheter og vårt kirkesamfunn kan være en stemme for de mest sårbare i samfunnet vårt. Jeg drømmer også om å gjøre en forskjell for papirløse og ureturnerbare flyktninger og andre mennesker i en vanskelig livssituasjon. Jeg brenner for et enda større fokus på bibel og bønn i menighetene våre, på tvers av generasjonene. Rett og slett leve med Jesus i hverdagen, slik at andre også kan få møte Ham.
3. Jeg tror det blir svært viktig for kirkesamfunnet vårt fremover å holde stø kurs. Holde fast ved vår lutherske bekjennelse, skriftsyn og forfatning. Blankpusse vår profil og styrke vår identitet, samtidig som vi lever Kristus i hverdagen, og tar imot alle som kommer til oss med respekt, raushet, kjærlighet og omtanke. Vi må stole på at Gud, ved sin Ånd, er i stand til å både kalle, og frelse mennesker. Vi er kalt til å elske hverandre. Ikke dømme. Men så er vi avhengig av at Gud fortsetter å lede oss ved sin Ånd, utruster oss med sine nådegaver og viser oss den vei vi skal gå.
4. Nå i disse dager er jo Frikirkens ekteskapssyn et aktuelt tema. I dette spørsmålet stiller jeg meg bak flertallet i synoderådet og synodestyret, ettersom jeg ikke er i stand til å se at Guds ord åpner opp for ekteskap mellom likekjønnede.
Vårt lutherske dåpssyn er også en viktig sak for meg. Det var først gjennom flere år som medlem og aktiv i franske evangeliske menigheter, jeg oppdaget skatten i den lutherske barnedåpen. Ungdom som vokste opp i disse menighetene, ble ikke døpt som barn. Men til min store overraskelse og sorg, ble de heller ikke døpt som ungdom eller voksne. Til tross for et aktivt tros -og menighetsliv, ble de aldri «verdige nok» eller modne nok» til å la seg døpe. Dåpen ble dermed noe man gjorde seg fortjent, og ikke en nådens handling, hvor det er Gud selv som handler, som tar imot et lite, hjelpeløst barn.
Misjon, både her hjemme og ute, er også noe jeg brenner for. Jeg håper Frikirken ønsker å fortsette sitt sterke fokus på unådde og muslimer som ennå ikke kjenner Jesus.
Og sist, men ikke minst, er jeg opptatt av at barn og unge skal få lære å kjenne Jesus. Både barn fra kristne hjem, og barn i våre nærområder som ikke får høre evangeliet hjemme. Barna må få høre at Gud er god, at de er høyt elsket av Ham, og lære Jesus å kjenne gjennom Bibelen, Guds ord.
5. Jeg tok imot Jesus som 13- åring, og hadde min ungdomstid i Laget og Indremisjonen. Utdannet meg til ergoterapeut og flyttet til Frankrike med tre barn. Her ble jeg engasjert i arbeid med menighetsplanting og søndagsskole gjennom en evangelisk kirke. Jeg ble også med å lede bibelgruppearbeid i regi av Navigatørene. I 2003 flyttet derfor jeg og barna hjem til Larvik, og begynte i Brunlanes Frikirke. Jeg ble raskt engasjert i KrF og Ammehjelpen. Etter hvert ble jeg også med i ledelsen av et nettverk som nå er blitt en organisasjon, som heter «Små Barna Beste». I denne forbindelse har jeg også skrevet en bok, Det stille mammaopprøret (Vigmostad&Bjørke). Mitt engasjement for de aller minste, har både ledet meg til kommunepolitikk, og til «ledertrioen» i KrF kvinner (nasjonalt). Det har dessuten ført med seg en rekke innlegg og kronikker i dagspressen, i alt fra Aftenposten til Klassekampen, men den senere tid først og fremst i Dagen.
Randesund Frikirke
1. I eldsterådet siden mai 2016. Leder av en gudstjenestegruppe og kordirigent gjennom mange år.
2. Hvordan kirken kan være relevant for alle generasjoner. Hvordan kirken kan være et fellesskap som har plass for alle, inkludert ulike generasjoner, mennesker med ulike funksjonsvariasjoner, mennesker fra ulike kulturer, osv.
3. ENHET jfr. drøftingene om samlivsteologien.
SAMARBEID mellom ulike kirkesamfunn både lokalt og nasjonalt.
LEDERTRENING, oppfølging av ungdommer i overganger (fra ungdomsskole til vgs., fra vgs. til førstegangstjeneste, studier bort fra hjembyen), utfordre til tjeneste i kirka.
4. Jeg er opptatt av å bidra til god dialog om ulike teologiske spørsmål der det er ulike meninger. Akkurat nå om samlivsteologi, med håp om å finne en god ordning også for likekjønnede par, og at vi i Frikirken kan leve sammen i menighetene våre også med ulike syn i denne saken.
5. Dialogarbeid og kunnskapsformidling jfr. mange år som lærer i vgs. og frivillig arbeid i ulike menigheter. Gudstjenestearbeid/liturgi/mangfold i form og musikalske uttrykk. Evne til å engasjere, inspirere og gjøre andre gode.
Mortensrud Frikirke
1. eldste
2. Jesus står i sentrum. Holde oss til Bibelens autoritet.
3. Disippelgjøring. Kirken vokser i bønn.
4. Homofilt samliv i kirken - vi skal elske alle mennesker, men ikke akseptere uomvendt synd i kirken. Homofilt samliv er en synd som bør omvendes fra, slik som andre synder.
- Lederstillinger i kirken - de som leder Frikirken bør holde seg til Frikirkens teologi.
- Frelsen - Gud elsker alle mennesker, men alle må akseptere Hans autoritet og omvende seg i henhold til Hans ord.
5. Jeg har hatt lederstillinger i flere kirker tidligere. Jeg har vært aktiv i disippelgjøring da jeg gikk på universitetet i USA og har prøvd å disippelgjøre.
Karmøy Frikirke
1. Eldsteråd/lovsang/Neste generasjon læringsnettverk/har vært pastor i menigheten i 2,5 år (2020-2022).
2. Eg vil arbeide for at Frikirka er ein stad der evangeliet stadig blir formidla på nye, kreative, og tidsaktuelle måter som dagens mennesker forstår og tar imot.
Eg brenn spesielt for den neste generasjonen. Undersøkelser viser at dei aller fleste tar eit standpunkt om å fylgje Jesus før dei er 14 år. Det er derfor klokt at dette vises i ressursbruk og retning. I tillegg har eg tru på at det å modernisere navn og betegnelser på råd og utvalg vil gjere det lettare for oss å kommunisere vår identitet og oppbygging, samt gjere det meir innbydande for spesielt yngre folk å ville bidra.
3. Ellers har eg tru på at det kan vere hensiktsmessig å legge til rette for eit sterkare samhold relasjonelt mellom dei ulike menighetane - spesielt for ansatte og ledarar kan dette vere av stor betydning. Mange menigheter har få ansatte. Vidare å oppmuntre til og legge til rette for at folk lever med kvilepuls og fylgjer Jesus i sin kvardag der dei bur.
4. Bibelen er vår viktigste kilde til å kjenne Guds vilje for våre liv. Å spre bibelglede og kjennskap til den er et viktig teologisk tema. Gjere evangeliet og Bibelen tilgjengelig i kvar generasjon og kultur. Eg ynskjer at Frikirka held fast på Bibelen som einaste rettesnor for liv og lære. Eg trur det er viktig å ta på alvor at alle mennesker er skapt i Guds bilde og har ukrenkelig verdi frå unnfangelse til død. Dette inkluderer at me tåler kvarandre og viser kjærlighet, ydmykhet og respekt i både store og små ting. Vidare at Gud innstifta ekteskapet mellom kvinne og mann som den naturlege ramma for samliv. Her går mi stemme i konservativ klassisk retning. Eg ynskjer også å slå et slag for «ærlighetsteologi». At me snakker sant om livet og sant om Gud.
5. Eg er utdanna musikklærar og musikkterapeut, har nokre fag frå Høgskulen for teologi og ledelse (verdibasert endringsledelse og kommunikasjon og prekenlære), samt prosessbasert ledelse i offentlig sektor via jobben som kulturskulelærar. Eg har arbeidd i Karmøy Kulturskule i over 26 år som musikkterapeut og vokallærar for barn og unge. Før eg blei kalla til pastor i Karmøy Frikirke i 2020, var eg med å plante ein Norkirkemenighet på Karmøy, og var då gjennom M4-programmet for menighetsplantarar. Ellers har eg deltatt i menighetsarbeid som frivillig i ulike styrer og samanhengar heilt sidan eg var ganske ung. Eg var også med å starte opp og utvikle eit barne- og familiearbeid i Åkra menighet (2005) som heiter Regnbuelandet. Det kreative miljøet me hadde der resulterte og til at me i 2007 gav ut ein CD med sjølvlaga songar. Den dag i dag og samler Regnbuelandet mange barn og vaksne til kreativ undervisning.