Minneord over Hilde Charlotte Mørland

Det er med sorg vi må melde at Hilde Charlotte Mørland døde 27.april. Vi har mistet en kjær og god medarbeider på Frikirkens hovedkontor. Som personalrådgiver viste Hilde Charlotte et varmt og ekte engasjement i møte med lokalmenigheter og kolleger.

Det er veldig trist og vondt når sykdommen ikke slipper taket, og til slutt tar livet. Så er det håp og trøst i Jesu ord: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør». Vi takker Gud for alt Hilde Charlotte fikk være blant oss.

Hilde Charlotte kom som en frisk vind inn på Frikirkens hovedkontor i november 2009, da hun startet opp som personalleder. Hun fant raskt sin plass i arbeidsfellesskapet, og bidro positivt, både i det sosiale fellesskapet og med sin faglige dyktighet.

Hilde Charlotte så mennesker rundt seg, var allsidig, imøtekommende, med glimt i øyet. Hun var en god samtalepartner, og ble høyt verdsatt av sine kollegaer. Hun var opptatt av at hovedkontoret først og fremst var ett arbeidslag, ikke mange små team. Og hun bidro til å skape denne følelsen. Hun var spesielt oppmerksom mot nye mennesker.

Hilde Charlotte var med på to flyttinger av hovedkontoret, og tok et stort ansvar for dette. Hun var særlig engasjert da vi flyttet til Oslo Vestre Frikirke, og hennes menighet. Hun jobbet hardt for at begge parter skulle få det beste ut av samarbeidet.

Vi kommer til å huske henne som velkledd, grundig, og morsom, ofte med en hund i hælene - og for sine sene kontordager; seint inn på formiddagen og seint hjem på ettermiddagen.

Hun viste omsorg, men tok ikke like lett imot fra andre. Det siste året, etter at sykdommen kom, tok hun likevel imot med takknemlighet, i arbeidsfellesskapet på hovedkontoret. Og noe av det siste hun sa på kontoret, var at hun var så glad for å jobbe sammen med gode kollegaer. Da hun ble spurt om hun ville være med på «tokaffen» en dag hun var innom, var hun rask til å kjøpe med en kake, og sa at hun feiret at hun fikk være der.

Det opplevdes alltid trygt å rådføre seg med Hilde Charlotte, hun sjekket alltid fakta for å være sikker før hun gav råd og veiledning. Selv hadde vi glede av å drøfte mange ting med henne, hun gav råd med et smil, og den siste tiden drøftet vi en sak like ivrige begge to. Vi var enige om å vente med avgjørelsen til hun var tilbake på jobb...

I høst, etter at sykdommen rammet og hun hadde hatt sin første behandling på lymfeseksjonen på Radiumhospitalet, fortalte hun at;  «det var rart å komme tilbake dit, til den avdelingen der jeg startet min yrkeskarriere i 1978. Jeg var pleiemedhjelper der et år».

Hilde Charlotte hadde livsmot og tro på at hun kunne leve med sykdommen i mange år, men slik ble det ikke.

Vi vil minnes Hilde Charlotte med takknemlighet og glede over at vi fikk tjene sammen med henne alle disse årene. Og vi kommer til å savne henne. Nå har hun gått foran, og fullført løpet. Vi lyser fred over hennes gode minne.

Geir Øystein Andersen, daglig leder på Frikirkens hovedkontor

Jarle Skullerud, synodeleder