Synodemøtet 2021/2022

Synodemøtets første digitale del fant sted 4.-5. juni, og og kun de faste sakene ble behandlet der. De resterende sakene kommer opp på et ekstraordinært fysisk møte, innen juni 2022.

På denne siden ligger sakene som skal opp på ektraordinært synodemøte i løpet av første halvår 2022. Frist for tilbakemelding på saker til menighetsbehandling før det ektraordinære synodemøtet er satt til 1. oktober 2021. Dato og sted for møtet fastsettes av nytt synodestyre tidligst mulig til høsten. 
   

Saksliste 

Sak  Saker på ekstraordinært synodemøte 2022 Saksfremmer 
1 Mål og strategi 2021-2024 synodestyret
2 Protokoller fra synoderådet (møter november 2018 og september 2020) inkl. revisjon av ordning for vern om lære og liv synodestyret
3 Rapport fra misjonsutvalget  misjonsutvalget/SM 2017
4 Evaluering av Frikirkens fellesarbeid  synodestyret/SM 2017
5 Forslag til ny utregningsmodell for menighetenes bidrag til fellesarbeidet synodestyret
6 Styring og ledelse i lokalmenigheten  synodestyret/SM 2017
7 Endringer i forfatning, reglementer og allmenne bestemmelser  synodestyret
8 Endring i medlemsparagrafen (§ 5) i forfatningen Treungen Frikyrkje
9

Forslag om arbeid med teologisk redegjørelse om homofili og likekjønnet ekteskap

Kraftverket menighet
10 Sammensetning av synoderådet synodestyret/SM 20
11 Sak fra Fredrikstad Frikirke Fredrikstad Frikirke
     

Nytt synodestyre er valgt

Nytt styre er på plass etter synodemøtet 4.-5. juni, og etter valget ser Frikirkens synodestyre slik ut:

Jarle Skullerud, synodeformann
Anne Mari Schiager Topland, nestleder
Rune Tobiassen, pastor Østsida Frikirke
André Myhren, ungdomspastor Songdalen Frikirke (1.vara)
Jon Daniel Roum, Hønefoss Frikirke (2.vara)
Tone Moseid, eldste Bryne Frikyrkje
Geir Nordkil, eldste Bodø Frikirke
Sigurd-Åge Engamo, eldste Øvrebø Frikirke
Øystein Samnøen, eldste Hamar Frikirke
Kjell Petter Wiik, eldste Volda Frikyrkje (1.vara)
Aiah Rufus Pessimaqoi, eldste Namsos Frikirke (2.vara)
Ruben Kvalsvik, eldste Herøy Frikyrkje (3.vara)

Slik er det nye synoderådet

Kandidater til nytt synoderåd stod også på valg under synodemøtet i juni. Rådet er synodens læreorgan som behandler læresaker oversendt av synoden eller synodestyret, og det består av synodestyret og representanter fra hvert tilsynsområde/presbyterium. Synodeformannen leder synoderådet og innkaller etter behov og minst én gang hver synodeperiode. Etter synodemøtet består synoderådet av følgende representanter:
 

Vestre
Tor Erling Fagermoen, Bergen
Geir Langen, Sula
Sølve André Hatlen, Ørsta (1. vara)
Håvard Hollerud, Bønes (2. vara)

Søndre
Hilde Grøthe, Kristiansand
Arvid Hunemo, Arendal
Andreas Magnus, Hånes            
Rune Roppestad Daltveit, Lillesand
Thor-Harry Nordvoll, Birkeland (1. vara)
Bjørn Einar Strandberg, Østsida (2. vara)  

Østre
Morten Edvardsen, Tønsberg
Birgitte Bugaard Ørnes, Porsgrunn
Gunnar Johnsen, Oslo Vestre
Arne Hersdal, Brunlanes
Rut Stokstad Nielsen, Treungen (1. vara)
Jens S. Pedersen, Råde (2. vara)

Nordre
Ingebrikt Kvam, Trondheim
Yngve A. Andersen, Alta                                                          
Trond Vegge, Rognan (1. vara)  
Thorbjørn Roger Nordvoll, Levanger (2.vara)

Synodens formann og nestleder

- Tusen takk for at dere har holdt ut gjennom stadige endringer i over ett år med pandemi. Takk til alle som har bidratt med «hjemme-kirke».
Takk for at dere har vært kirke, for og med hverandre, i nabolag og langt utenfor Norges grenser. Slik åpnet synodeformann Jarle Skullerud sin tale til synodemøtet 2021, som vi gjengir her i sin helhet.

Lørdag morgen holdt synodens nestleder Anne Mari Schiager Topland Ord for dagen. Hun delte tanker om kirken, som helt fra pinsedag har vokst i spennet mellom de nære små fellesskapene og den store bevegelsen. Om åpne hjem som åpner seg for hverandre, for Gud og for nye mennesker. Og om motsetninger forent som familie: "Her er verken jøde eller greker, kvinne eller mann, slave eller fri, dere er alle en i Kristus". Hun avsluttet med langlesning av Efeserne kap 1-3.

For medlemmer

Det digitale synodemøtet startet fredag 4. juni kl. 17 og var ferdig lørdag 5. juni kl. 20. Synodemøtets gudstjeneste søndag 6. juni ble streamet fra Hamar Frikirke. Her kan du se opptak av synodeformannens tale

Er du medlem av Frikirken, kan du logge deg inn og se på synodesakene som ble behandlet under synodemøtet i juni. Be din pastor eller ditt menighetskontor om brukernavn og passord. Gå til innloggingen.

Møt kandidatene til synodestyret

Dagens ledelse tar gjenvalg. Møt de ulike kandidatene til synodestyret, både de nye og de som stiller til gjenvalg. Se hva de tenker om kommende styreperiode. 
 

Jarle Skullerud, 50 år, pastor i Oslo Østre Frikirke Jarle Skullerud

1. Hva fikk deg til å svare ja til gjenvalg som synodeformann?
- Jeg opplever at vi som kirkesamfunn er midt i mange viktige prosesser som jeg føler et ansvar for å være med å lede videre dersom synoden ønsker det.

2. Hva ønsker du å få gjort videre som leder i kirkesamfunnet?
- Jeg vil fortsette arbeidet for at vi i fellesskap kan oppnå de målene vi satte oss på synodemøtet i 2017. Det er særlig viktig for meg å styrke rekrutteringsarbeidet for å få flere lønnede og ulønnede medarbeidere og ledere lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi må være tydeligere til stede på aktuelle høyskoler, og eventuelt inngå samarbeid med en eller flere av disse. 

- Frikirkens visjon tegner et bilde av en kirke som bygger åpne fellesskap der mennesker blir sett, møter Jesus og utrustes til å leve som hans etterfølgere. Jeg ønsker å være med og styrke og støtte lokalmenigheter i arbeidet med å nå ut til stadig nye mennesker. Vi trenger å bygge flere fellesskap, både i Norge og internasjonalt. Vi må også videreutvikle samarbeidet med kirker og organisasjoner for å kunne stå tydeligere sammen om dette oppdraget.

- Jeg ønsker at Frikirken skal spille en aktiv rolle i å nå bærekraftsmålene, blant annet gjennom å engasjere oss i gjenbruksmarkedet. Jeg ønsker også å initiere en samtale om hva som kjennetegner menigheter og fellesskap i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, og om hva det betyr å være en presbyteriansk synodal kirke i vår tid. Mest av alt håper jeg å kunne bidra til at våre menigheter forblir ressurser for sine nærmiljøer, og at vi får være med å peke på Jesus gjennom diakonalt og evangeliserende arbeid.

Anne Mari Schiager Topland, 50 år, pastor i Oslo Storbymenighet

1. Hva fikk deg til å svare ja til gjenvalg som nestformann?
- Det er tosidig. Både et indre driv, ønske eller kall til å lede kirkesamfunnet i denne tida og også ansvarsfølelse. Under den gode ledelsen av Jarle Skullerud har synodestyret vært motivert av synodens målplan, og styrt kirkesamfunnets fellesarbeid i tydelig retning. Denne retningen ønsker jeg å ta kirkesamfunnet videre inn i. Så nevnte jeg ansvarsfølelsen. Jeg må innrømme at det også har vært krevende i inneværende periode. Hadde jeg ønsket meg et enklere liv, ville jeg nok takket høflig nei, men jeg kjenner et ansvar for å stå videre i tjenesten for kirkesamfunnet i denne tida.

 2. Hva ønsker du å få gjort videre som leder i kirkesamfunnet?
- Jeg vil at menighetene våre skal utrustes til å sende mennesker hjem til hverdagslivet der troslivet leves, og utrustes til å romme hverdagslivet medlemmene bringer med seg tilbake til menigheten. Jeg drømmer om en vekst av hjem som rommer flere enn seg selv, livsnære fellesskap som åpner seg for den treenige Gud, og for nærmiljøet vi lever i. Fokuset synoden valgte for denne perioden vi er i, gjennom målsetningene Jesus i hverdagen, Jesus til nye generasjoner og Jesus til nye mennesker har gitt oss som enkeltpersoner, menigheter og synodeledelse et verdifullt verktøy. Og særlig tydelig ble det i denne utfordrende Korona-tiden, da våre fellesskap har blitt prøvd så hard. Vi kunne ikke samles i kirkebyggene, men i hjemmene og i nærmiljøene. 

- Jeg vil arbeidet for et større kulturelt mangfold i våre lederskap og menigheter. Våre søsken fra andre etniske bakgrunner har livs- og troserfaringer som kan styrke fellesskapene våre. 

- Jeg vil fortsette å legge til rette for samtaler med enkeltpersoner, lederskap og menigheter om de vanskelige temaene for sammen å øve opp lytteevnen og empatien.


Kandidater blant pastorer i Frikirken:
 

Jon Daniel Roum 48 år, pastor i Hønefoss Frikirke

1. Hvorfor stiller du som kandidat til synodestyret? 
- Synodestyret bør bestå av kvinner og menn som brenner for kirken og evangeliet. Jeg er ikke en person som har «fått det til» og heller ikke en som har alle svarene. Men jeg har en grunnleggende tro på Guds Ord. Og Ordet peker på menigheten som sin kropp. Vi er til for å legemliggjøre evangeliet, enten det er tidsriktig og politisk korrekt, eller ikke. Jeg brenner for at vi som kirkesamfunn, menigheter og enkeltpersoner skal leve ut disippellivet, ikke bare i ord, men i gjerning og sannhet. Derfor ønsker jeg å være med i synodestyret, for å kunne bidra og stå «sammen om oppdraget». 

 2. Hva mener du er det viktigste for styret å jobbe med i kommende periode? 
- Det viktigste for et kirkelig lederskap, enten det er lokalt eller nasjonalt, er å lytte til Guds stemme og følge Jesus der han går. En troendes kall, og dermed kirkens kall, er å være disipler og gjøre disipler. Hvordan er- og gjør vi disipler i denne tiden vi lever i? Dette bør vektlegges som Delfs hovedkall: «Følg meg» (Jesus). 

 3. Samfunnet er i endring. Hva er Frikirkens identitet i 2021? 
- Frikirkens identitet må ligge i det å være et fellesskap av etterfølgere av Jesus. 

Morten Edvardsen 48 år, pastor i Tønsberg Frikirke

1. Hvorfor stiller du som kandidat til synodestyret?
- Jeg stiller som kandidat til synodestyret primært fordi jeg ble utfordret til det av valgkomiteens leder. Jeg vil gjerne være med å bidra inn i fellesskapet i kirkesamfunnet med det jeg har av erfaring gjennom over 20 års preste- og pastortjeneste.

 2. Hva mener du er det viktigste for styret å jobbe med i kommende periode?
- Jeg synes det er vanskelig å ha et konkret svar på et slikt overordnet spørsmål. Som lokal pastor i Tønsberg er det vanskelig å ha et overblikk over kirkesamfunnets behov, og jeg må ha tid til å orientere meg i dette dersom jeg blir valgt. Men jeg tror likevel det er viktig at synodestyret sørger for å gi kraft til alle gode lokale initiativ, og sikrer en kunnskaps- og erfaringsdeling som kommer fellesskapet til gode. Kirken er først og fremst lokal og mitt engasjement i synodestyret vil nok være preget av dette ved at jeg først og fremt vil ha fokus på å styrke lokalmenighetens betingelser og muligheter for å bygge fellesskap og bringe evangeliet ut på sin lokale plass.

 3.Samfunnet er i endring. Hva er Frikirkens identitet i 2021?
- Jeg opplever nok at det er krevende å svare dekkende på hva som er Frikirkens kultur anno 2021. Dette tror jeg virkelig vi svarer best på i fellesskap. Men kulturen vi lever i er i rask endring, og den kaller oss til å gjennomtenke hvordan vi er kirke på nytt og hvordan vi lever ut vårt kall og oppdrag i en ny tid. De grunnleggende sannhetene vi bringer er ikke endret, og Jesus er alltid relevant og aktuell, men virkemåtene og kommunikasjonsformene endrer seg. I en tid hvor kirkens rolle i samfunnet ikke lenger er selvsagt og selvskreven, tror jeg Frikirken kan spille en viktig rolle i å forene krefter på luthersk hold. Det står klart for meg at en hver lokal kirke og et hvert kirkesamfunn må se sitt kall og oppdrag i lys av det økumeniske fellesskapet. Sammen fullfører vi oppdraget, men den lutherske arven er det vårt oppdrag å være frimodige på å gi videre i en ny tid. 

Rune Tobiassen, 42 år, pastor i Østsida Frikirke

1. Hvorfor stiller du som kandidat til synodestyret?
- Jeg har nå vært pastor i Frikirken i 14 år og har erfaring fra en tradisjonell stor menighet og meningsplanting i vekst. Jeg har lyst til å bidra inn i ledelsen av kirkesamfunnet med mine erfaringer og gaver og engasjement. Jeg er visjonær, samtidig som jeg er opptatt av de små forbedringer og det en gjennomfører. Kanskje jeg kan være med å heie på hovedkontoret, som igjen heier på menighetene?

 2. Hva mener du er det viktigste for styret å jobbe med i kommende periode?
- I fare for å si at alt er viktig, så har synoden satt en målplan fram mot 2023 som spisser arbeidet også de neste årene. Videre tror jeg det er viktig med et diakonalt fokus, for å kunne være en troverdig kirke. Samtidig som vi våger å løfte opp sannhetsspørsmålet i en tid hvor sannheten er relativ. Frikirken må være tro mot sannheten i kjærlighet, full av nåde og full av sannhet. Hvordan kan vi bety en forskjell for nærområdet, som menighet og enkeltpersoner?

3. Samfunnet er i endring. Hva er Frikirkens identitet i 2021?
- Jeg er stolt av Frikirken og lederskapet vi har i dag. Frikirken er fremoverlent, samtidig som den har en trygg og solid struktur. Jeg opplever at Frikirken kombinerer tradisjon og nytenkning på en god måte. Jesus er fremtredende i kirken og vi er en tydelig kirke som er relevant for mennesker i 2021. Her må vi samtidig strekke oss, for å være relevante også i framtiden. Frikirken er ikke blant de største, men vi trenger Frikirkens egenart, samtidig som vi knytter enda tettere bånd med andre frimenigheter. Jeg har vært leder for Fellesmøtene i Kristiansand i seks år og er økumenisk av meg, men vi trenger enhet i et mangfold, og da representerer Frikirken et viktig bidrag.

André Myhren, 25 år, ungdomspastor i Songdalen Frikirke. Stiller som varakandidat (blant pastorene)

1. Hvorfor stiller du som kandidat til synodestyret
- Jeg har et stort hjerte for Frikirken. Her har jeg selv vokst opp, blitt sett, lært å kjenne Jesus og blitt utfordret. Jeg ønsker at mennesker skal få muligheten til å kjenne og følge Jesus, slik som jeg har fått. Etter å ha vært ansatt som ungdomsarbeider/ pastor lokalt i Songdalen Frikirke nå i seks år, har det vært veldig spennende å få jobbe i en liten deltidsstilling på hovedkontoret ved siden av, det siste året. Det å få være med å bety en forskjell både lokalt og nasjonalt, er noe som motiverer meg. Jeg ser også viktigheten av at generasjonene leder sammen, da må også min generasjon være villige til å lede.

 2. Hva mener du er det viktigste for styret å jobbe med i kommende periode?
- Det viktigste vil være å jobbe med hvordan vi kan være kirke for mennesker som ikke enda går i kirken. Hvordan vi som enkeltmennesker, lokalmenigheter og kirkesamfunn kan bygge relasjoner til mennesker som ikke kjenner Jesus, og dele tro og hverdag med dem. Diakoni, planting av nye menigheter/fellesskap, smågrupper og utadrettet barne- og ungdomsarbeid er helt sentralt.

3. Samfunnet er i endring. Hva er Frikirkens identitet i 2021?
- Frikirkens identitet i 2021: En konservativ, bibeltro, fremoverlent og Jesus-begeistret kirke! Hovedoverskriftene fra målplanen «Jesus i hverdagen», «Jesus til nye generasjoner» og «Jesus til nye mennesker» er definerende her.

Kandidater blant eldste i Frikirken:
 

Øystein Samnøen, 46 år, eldste i Hamar Frikirke

1. Hvorfor stiller du som kandidat til synodestyret?
- Fordi jeg er glad i lokalmenigheten min og i Frikirken som samfunn. Jeg er stolt av å være en del av dette fellesskapet. Jeg ser det som et stort privilegium å få være med på å sette form, fart og retning på Frikirken og vår virksomhet. Mine personlige hjertesaker er barn og unge, familie og parforhold, misjon og etablering av nye fellesskap.

2. Hva mener du er det viktigste for styret å jobbe med i kommende periode?
- Frikirken må lykkes med vitale, bærekraftige lokale fellesskap. Her er nye generasjoner nøkkel til langsiktig suksess. Målplanen vår for 2018 – 2023 blir et viktig kompass for både styret, hovedkontoret og menighetene i kommende synodeperiode. I tillegg blir det naturlig å starte prosessen med veien videre etter denne målperioden: Hva skal være virkelig viktig for Frikirken etter 2023?

3. Samfunnet er i endring. Hva er Frikirkens identitet i 2021?
- Samfunn er i kontinuerlig endring. Evangeliet er evig urokkelig. Heldigvis. Frikirkens identitet er i Jesus. Evangeliet er fundamentet for alt vi er, gjør og ser frem mot. Vi bygger åpne fellesskap der mennesker blir sett, møter Jesus og utrustes til å leve som hans etterfølgere. Vi vil gi Jesus til nye generasjoner og til nye mennesker. Lokalt og globalt.

4. Hva jobber du med nå?
- Jeg jobber som leder for bistandsorganisasjonen Sightsavers Norge, en øyehelseorganisasjon som gir syn til blinde i Afrika og Asia. I tillegg leder jeg organisasjonen "Solide samliv" som tilbyr samlivskurs i samarbeid med lokale arrangører, deriblant frikirker.

Tone Moseid, 52 år, eldste i Bryne Frikyrkje

1. Hvorfor stiller du som kandidat til synodestyret?
- Å sitta i synodestyret denne perioden har vore givande, svært meiningsfylt og lærerikt. Eg håper eg har fått meir innsikt i kva oppgåva inneber og trur at eg med dei gåver eg har kan bidra inn i styret. Eg er glad i Frikyrkja og den kjennskap eg har fått til dei ulike menighetane gjennom synodeperioden har gitt meg eit hjarte for heile kyrkjesamfunnet.

2. Hva mener du er det viktigste for styret å jobbe med i kommende periode?
- Målplanen, som me i fellesskap arbeidde fram, har etter mi meining vore eit godt arbeidsredskap: "Jesus i kvardagen, Jesus til nye generasjonar, Jesus til nye menneske."

- Arbeidet er meir målretta og ein ser resultat av det. Det er svært motiverande. Eg tenker det er særleg viktig å arbeida vidare med å nå dei nye generasjonene. Det er inspirerande å sjå det gode arbeidet med barn og unge som er i gang, både sentralt og ute i menighetane. Det blir også viktig å samarbeida vidare med andre kyrkjesamfunn og framelska eining blant Guds folk.

3. Samfunnet er i endring. Hva er Frikirkens identitet i 2021?
- Me treng å styrka vår identitet som ei evangelisk luthersk Frikyrkje. Eg meiner det er ei stor styrke at me har den struktur og oppbygging som me har. Menighetane har eit mangfold som kan vere både ei velsigning og ei utfordring. Sjølv om me ikkje er eit stort trussamfunn kan me med frimod ha ei viktig stemme i samfunnet og i kyrkjelandskapet

4. Hva jobber du med nå?
- Eg arbeider til dagleg som nattavdelingssjukepleiar på ein sjukeheim. Der får eg brukt heile meg, både fagleg lærdom og mine nådegåver. Eg er takknemleg for å ha eit arbeid eg trivs svært godt i.

Geir Nordkil, 51 år, eldste i Bodø Frikirke

1. Hvorfor stiller du som kandidat til synodestyret?
- Jeg har vært medlem i synodestyret i tre år og stiller til gjenvalg fordi jeg finner det både givende og interessant å være medlem. Jeg tror også at den bakgrunn jeg har med styreerfaring fra ulike organisasjoner (offentlige verv, NMS, IKO, fagforening), sammen med økonomiutdanning og erfaring fra det å være leder i en relativt liten menighet, gjør at jeg har noe å bidra med inn i styret.

2. Hva mener du er det viktigste for styret å jobbe med i kommende periode?
- Jeg tenker det viktigste vi må jobbe videre med i neste periode er hvordan vi kan være med å nå ut med evangeliet til nye mennesker og generasjoner, både i Norge og internasjonalt.

3. Samfunnet er i endring. Hva er Frikirkens identitet i 2021?
- Jeg tenker Frikirkens identitet først og fremst er knyttet til det som skjer i menighetene og de lokale fellesskapene, i tillegg til at vi har et misjonsarbeid som vi står sammen om.

4. Hva jobber du med nå?
-Til daglig jobber jeg med etterforsking av økonomisk kriminalitet.

Sigurd-Åge Engamo, 56 år, eldste i Øvrebø Frikirke

1. Hvorfor stiller du som kandidat til synodestyret?
- Jeg har et ønske om å være til tjeneste for Guds rikes arbeid. Derfor var det naturlig for meg å svare ja da jeg ble spurt om denne oppgaven. Jeg tror og har erfart at Han leder og utruster oss hvis vi er villige til å stille opp for Han.

- Hvis Gud kan bruke meg i denne tjenesten har jeg sagt meg villig. Det har også vært givende å være med i styret i perioden som nå går mot slutten. Et utrolig godt felleskap, og jeg er takknemlig for at jeg har fått være en del av synodestyret så langt.

2. Hva mener du er det viktigste for styret å jobbe med i kommende periode?
- Målplanen og videreføring av den. Målplanen vedtatt av synoden i 2017 er et verktøy/hjelpemiddel som er styrende for DELFs arbeide i alle ledd i dens gyldighetsperiode.

- Videreføring av arbeidet rundt DELFs plassering i kirkelandskapet i Norge. Vi må tørre å stå videre i vår Lutherske tradisjon grunnfestet i Guds ord, Bibelen. 

- Vi må også tørre å snakke om/løfte fram de utfordrende temaene som rører seg i samfunnet og ta tydelige veivalg ut fra Bibelen slik at det er tydelig hva vi i DELF står for.

3. Samfunnet er i endring. Hva er Frikirkens identitet i 2021?
 -Frikirken er en evangelisk Luthersk kirke som står «Sammen om oppdraget» og som jobber for å nå videre ut slik at nye mennesker kan bli kjent med Jesus.

4. Hva jobber du med nå?
- Jeg jobber som daglig leder i to mindre busselskap. Konkurrenten.no AS er et ekspressbusselskap innen Nor-Way og Risdal Buss AS som driver med turkjøring i inn- og utland. 

Jens Helge Hodne, 59 år, eldste i Vågsbygd Frikirke. Stiller som varakandidat (blant eldste)

1. Hvorfor stiller du som kandidat til synodestyret?
- Selv om jeg ønsker å bruke mest av min tid til arbeidet i egen menighet så tenker jeg at det er nyttig å bli bedre kjent med kirkesamfunnet vårt, og med andre ledere for å høste erfaringer og kunnskap. Jeg håper også at jeg med min bakgrunn og erfaringsgrunnlag kan tilføre styret noe.

2. Hva mener du er det viktigste for styret å jobbe med i kommende periode?
- Jeg er opptatt av at vi må få levende menigheter som ønsker vekst. Jeg er også opptatt av at Frikirken må tilpasse seg nye tider i kommunikasjon og arbeid for øvrig.

3. Samfunnet er i endring. Hva er Frikirkens identitet i 2021?
- Jeg er redd at vi oppfattes som litt satte og trauste, det bør endres!

4. Hva jobber du med nå? 
- Jeg er eiendomsmegler og jobber med næringseiendom på Sørlandet. 

Ruben Kvalsvik, 36 år, eldste i Herøy Frikyrkje. Stiller til valg som varakandidat (blant eldste)

1. Hvorfor stiller du som kandidat til synodestyret?
- Vi tenkte ein frå eldsterådet skulle være med, så eg tilbaud meg å representere eldsterådet i Herøy Frikyrkje.

2. Hva mener du er det viktigste for styret å jobbe med i kommende periode?
- Organisasjonsmodell, tru i heimen, engasjement av tweens, og kommunikasjon utad/ korleis vi ønsker å framstå og møte unådde. 

3. Samfunnet er i endring. Hva er Frikirkens identitet i 2021? 
- Eg velger å svare mest lokalt, ettersom det er dette eg kjenner best. Eg meinar at vår identitet fortsatt er eit bibelnært fellesskap. Vi når godt ut i lokalmiljøet, men vi har også eit behov for ein meir moderne kommunikasjon. 

4. Hva jobber du med nå? 
- Eg jobbar som bedriftsrådgiver i ein sparebank. 


Aiah Rufus Pessimaqoi, 43 år, eldste i Namsos Frikirke. Stiller til valg som varakandidat (blant eldste)

1. Hvorfor stiller du som kandidat til synodestyret?
- Jeg stiller som kandidat slik at jeg kan bidra til at synodestyret oppnår målene som ble satt i 2017.

2. Hva mener du er det viktigste for styret å jobbe med i kommende periode? 
- Jeg ønsker at styret skal arbeide med å bygge åpne fellesskap, der mennesker blir sett og elsket.

3. Samfunnet er i endring. Hva er Frikirkens identitet i 2021? 
- Frikirkens identitet i 2021 bør være å vise omsorg til de svake i Norge og verden over.

4. Hva jobber du med nå? 
- Jeg jobber som renholdsoperatør og teamleder på ISS Facility Services i Namsos.

Kjell Petter Wiik, 54 år, eldste i Volda Frikyrkje. Stiller som varakandidat (blant eldste)

1. Hvorfor stiller du som kandidat til synodestyret?sm-kjell-petter-wiik
- Eg stiller litt fordi valnemnda hadde utfordringar med å finne varakandidatar, men og fordi pastoren min utfordra meg litt til å stille. Eg har ingen frikyrkjebakgrunn, men vi begynte å gå i frikyrkja då vi flytta tilbake til Volda etter mange år i Oslo. At det blei frikyrkja var litt tilfeldig, men to ting var avgjerande. For det første blei vi invitert dit og for det andre følte vi oss velkomne. Dette er ikkje sjølvsagt, og vi har opplevd det motsatte. Har lyst å vere med å løfte desse enkle, men viktige haldningane. Eg har ikkje vore eldste i så veldig mange år, men har opplevd den tenesta som svært meiningsfull. Stiller meg derfor til disposisjon som varamedlem til synoden.

2. Hva mener du er det viktigste for styret å jobbe med i kommende periode?
- Det aller viktigaste er å legge til rette for at barn, unge og unge voksne skal få bli kjent med Jesus, bli glad i han og få oppleve seg som ein naturlig og viktig del av eit lokalt fellesskap. Ein annan ting er like viktig: Alt begynner med bønn!

3. Samfunnet er i endring. Hva er Frikirkens identitet i 2021?
- Samfunnet har alltid vore, og vil alltid vere i endring. Vi må legge vekt på å vere fellesskap som folk opplever som relevante, som dei kjenner seg heime i, har meiningsfulle oppgåver i, som dei kan kvile i og som er ein stad der ein med frimodigheit vil invitere med seg andre til. Vårt kyrkjesamfunn sin identitet må vere at vi ser på Jesus.

4. Hva jobber du med nå?
- Eg er utdanna barnehagelærar og har jobba i barnehage i mange mange år. No jobbar eg som miljøterapaut på ein barnevernsinstitusjon, er styrar i Volda opne barnehage (som Volda Frikyrkje eig), jobbar 20 % på kontoret i Volda Frikyrkja og akkurat i år jobbar også eg 10 % i Ørsta Frikyrkje.

Slik er sakenes vei fram mot vedtak på synodemøtet

Her beskriver vi gangen fram mot ferdigforberedte saker og endelige vedtak.

  • Synodestyret er saksforbereder

    Synodestyret forbereder saker til synodemøtet. Noen saker har bakgrunn i tidligere synodevedtak (en synode kan for eksempel bestille en rapport til neste synodemøte); noen er foreslått av menigheter i Frikirken. Synodestyret kan også ta opp saker på eget initiativ.

  • Innspill fra forfatningsutvalg

    Forfatningsutvalget sjekker synodestyrets saksframlegg opp mot Frikirkens forfatning og avgir en uttalelse.

  • Menighetsbehandling

    Noen av sakene skal innom en høring i Frikirkens menigheter. Det er Frikirkens forfatning som avgjør hvilke saker dette er. Synodestyret kan velge å sende andre saker til menighetsbehandling i tillegg. Frist for tilbakemelding fra menighetsbehandling er utsatt til etter sommeren. Ny, endelig frist fastsettes innen 1. juni. På bakgrunn av samlet tilbakemelding i en sak, kan synodestyret fremme et justert forslag til vedtak. Uansett får komiteen som skal behandle saken på synodemøtet tilgang til kommentarene.

  • Menighetene velger delegater

    Alle Frikirkens menigheter har rett til å bli representert i synoden. Medlemstallet avgjør hvor mange delegater hver menighet kan sende. Se mer om representasjonsreglene i avsnitt nedenfor.

  • Saksdokumenter ferdig

    De ferdige saksframleggene ligger på denne siden (frikirken.no/synoden). På synodemøtet gis alle sakene en todelt behandling: først komité, deretter plenum.

  • Komitebehandling

    I komiteen gås saken etter i sømmene, man lodder stemningen i forhold til vedtaksforslaget, sier seg enig, fremmer kanskje sitt eget forslag, eller deler seg i en flertall- og en mindretallsinnstilling. Komiteene dannes når det er klart hvem delegatene på synodemøtet er. Det er ikke uvanlig at komitemedlemmene diskuterer saken seg imellom før de møtes, men det det gis også tid til komitebehandling på selve synodemøtet.

  • Plenumsbehandling

    Når saken tas opp i plenum er det komiteleder som presenterer den for synodemøtet. Deretter gis det tid til innlegg og debatt. Lengden på denne delen varierer sterkt fra sak til sak. Til slutt stemmes det over saken og vedtaket blir protokollført.