Sak 6 Styring og ledelse i lokalmenigheten

Saken fremmes av synodestyret, etter oppdrag fra synoden 2017
Kontaktpersoner: Geir Nordkil og Jarle Skullerud

Saken får følger for hvordan våre menigheter ledes og organiseres i sitt daglige arbeid.
Saken gjelder både forfatningsendring og reglementsendring og avgjøres etter bestemmelsen for forfatningsendring.

Saken menighetsbehandles før synodemøtet. Aktuelle spørsmål:

Hva tenker dere om at styret består både av ordinerte og andre medlemmer med stemmerett?
Hvilke styrker ser dere i den nye modellen?
Hvilke svakheter ser dere i den nye modellen?
Ønsker dere en endring, eller vil dere holde fast ved dagens ordning?

I synodens vedtak fra 2017 heter det at behandlingen skal sikre at framtidens styrings- og ledelsesstruktur ikke er til hinder for vekst, men gir gode ledelsesrammer for lokalmenighetene. Målet er derfor å finne et regelverk som gir tydelige rammer innenfor vår kirkeordning, samtidig som den gir frihet og mulighet for lokale tilpasninger. 
Vi mener likefullt at det må være ett styre som sitter med hele ansvaret for ledelsen av menigheten.

Lokal styringsstruktur har på ulike måter stått på sakskartet til synodemøter i over 20 år, men vi har ikke klart å enes om en ny ordning så langt.

Kartlegging av lokale menigheter i Frikirken viser at mange menigheter har innført lokale varianter av ledelsesstruktur som supplerer strukturen som er beskrevet i Frikirkens forfatning og reglement. Innsamlingen av materiale som er foretatt av hovedkontoret, samt utredning gjort av egen arbeidsgruppe som forberedte saken for synodestyret, tilsier at dette gjelder over halvparten av Frikirkens menigheter. Det gir et signal om at dagens forfatning og regelverk ikke lenger oppleves tilstrekkelig eller hensiktsmessig i forhold til de utfordringene menighetene opplever lokalt.

Det kan være flere grunner til at dagens ordninger ikke fungerer godt nok lokalt. 

  • Mange menigheter opplever at det er vanskelig å rekruttere eldste etter dagens kriterier. 
  • Det kan være vanskelig å få yngre personer til å gå inn i eldstetjeneste. Tanken på å skulle stå i eldstetjeneste i 20 - 30 år framover virker skremmende for mange. I dagens forfatning er det uttrykt at en eldste bør være minst 30 år gammel, og i praksis vil få gå inn i tjenesten om de er under 40. Menighetene trenger imidlertid også yngre mennesker inn i ledelsen, og vi bør sikre en ordning som gjør det enklere å få til. 
  • Selv om man får mange nok eldste, medfører ordningen lite utskiftning i ledelsen. Dette kan også være et hinder for vekst. Muligheten for å skifte ut en eldste er også svært vanskelig, i tilfeller hvor vedkommende selv ønsker å bli værende i tjenesten. 
  • Det er eldsterådet som innstiller nye eldste. Det kan medføre at menigheten ikke får tilstrekkelig bredde i lederskapet, og det kan hindre vekst.

Når menigheter supplerer Frikirkens gjeldende ordninger for, gir det forskjellige utslag med tanke på struktur. Noen har utvidede eldsteråd, noen har menighetsstyrer som mer eller mindre inkluderer eldsterådet, noen har administrasjonsråd som overtar deler av styringsansvaret. Disse løsningene kan fungere godt lokalt, men gjør samtidig menighetsledelsen mer utydelig: Hvem har egentlig ansvar for hva? I konfliktsituasjoner kan dette føre til markeringsbehov og maktkamp. Noe av kimen til denne oppsplittingen av ledelsen finner vi også i dagens ordning, der eldsteråd og diakonråd sitter med hver sine ansvarsområder. Vi finner denne splittelsen uheldig.

I synodens vedtak fra 2017 heter det at behandlingen av saken skal sikre at framtidens styrings- og ledelsesstruktur ikke er til hinder for vekst, men gir gode ledelsesrammer for lokalmenighetene. Målet er derfor å finne et regelverk som gir tydelige rammer innenfor vår kirkeordning, samtidig som den gir frihet og mulighet for lokale tilpasninger. Synodestyret mener at det må være ett styre som sitter med hele ansvaret for ledelsen av den lokale menigheten.

Etter tilbakemeldinger fra menighetsmøter i 2021, ser synodestyret at det opprinnelige forslaget ikke ivaretok eldstefunksjonen godt nok.

I tilbakemeldingene fra menighetene finner vi to hovedsynspunkter:

  • Vi løser ikke lederutfordringen ved å endre strukturen. Vi må arbeide med rekrutering og undervisning om eldstetjenesten.
  • Det er nødvendig å tenke nytt om styrerollen og eldstefunksjonen i våre menigheter, noe som bør være mulig innenfor vår kirkeordning.

Komiteens kommentarer
Ev. benkeforslag

Synoden vedtar ny ledelsesstruktur i lokalmenigheten, som innebærer at Menighetsrådet blir menighetens styre. Forslag til endringer i forfatning og reglement vedtas. 

Den endelige vedtaksformuleringen.