Sak 6 Styring og ledelse i lokalmenigheten

Saken fremmes av synodestyret, etter oppdrag fra synoden 2017.
Kontaktperson: Geir Langen

Saken får følger for hvordan våre menigheter ledes og organiseres i sitt daglige arbeid.
Saken gjelder både forfatningsendring og reglementsendring og avgjøres etter bestemmelsen for forfatningsendring.

Saken menighetsbehandles før synodemøtet. Aktuelle spørsmål:

Hva tenker dere om at styret består både av ordinerte og andre medlemmer med stemmerett?
Hvilke styrker ser dere i den nye modellen?
Hvilke svakheter ser dere i den nye modellen?
Ønsker dere en endring, eller vil dere holde fast ved dagens ordning?

I synodens vedtak fra 2017 heter det at behandlingen skal sikre at framtidens styrings- og ledelsesstruktur ikke er til hinder for vekst, men gir gode ledelsesrammer for lokalmenighetene. Målet er derfor å finne et regelverk som gir tydelige rammer innenfor vår kirkeordning, samtidig som den gir frihet og mulighet for lokale tilpasninger. 
Vi mener likefullt at det må være ett styre som sitter med hele ansvaret for ledelsen av menigheten.

Vi mener et premiss for å få dette til, er å tydeliggjøre og justere hva eldstetjeneste og diakontjeneste er. Synodestyret vil fastholde at det er viktig at ikke eldste- og diakontjenesten skilles fra styringsstrukturen. Diakontjenesten bør primært være menighetens omsorgstjeneste. Dette samsvarer med hvordan diakonbegrepet brukes ellers i samfunnet, og er det viktigste som er knyttet til diakonitanken i Det nye testamentet. 

Lokal styringsstruktur har på ulike måter stått på sakskartet til synodemøter i over 20 år, men vi har ikke klart å enes om en ny ordning så langt.
Vi registrerer at mange menigheter innen Frikirken har innført lokale varianter av ledelsesstruktur som supplerer den strukturen som er beskrevet i Frikirkens forfatning og reglement.
Den innsamlingen av materiale som er foretatt av synodekontorets administrasjon, samt arbeidet til arbeidsgruppen som forberedte saken for synodestyret, tilsier at dette gjelder godt over halvparten av Frikirkens menigheter. Dette tilsier at dagens forfatning og regelverk ikke lenger oppleves tilstrekkelig, eller saksvarende, i forhold til de utfordringene menighetene opplever lokalt.

Det kan være flere grunner til at dagens ordninger ikke fungerer godt nok lokalt. 

  • Mange menigheter opplever at det er vanskelig å rekruttere eldste etter dagens kriterier. 
  • Det kan være spesielt vanskelig å få yngre personer til å gå inn i en slik tjeneste. Tanken på å skulle stå i den samme tjenesten for tjue eller tretti år framover i tid virker skremmende for mange. I dagens forfatning er det uttrykt at en eldste bør være minst tretti år gammel, og i praksis vil få gå inn i tjenesten om de er under førti. Menighetene trenger imidlertid også yngre mennesker inn i ledelsen, og vi bør sikre en ordning som gjør det enklere å få til. 
  • Selv om man får mange nok eldste, medfører ordningen lite utskiftning i ledelsen. Dette kan også være et hinder for vekst. Muligheten for å skifte ut en eldste er også svært vanskelig, om denne selv ønsker å bli værende i tjenesten. 
  • Det er eldsterådet som innstiller nye eldste. Dette kan medføre at menigheten ikke får en «bredde» i lederskapet og kan hindre vekst.

Når menigheter supplerer dagens ordninger, skjer det på ulike måter. Noen har utvidede eldsteråd, noen har menighetsstyrer som mer eller mindre inkluderer eldsterådet, noen har administrasjonsråd som overtar deler av styringsansvaret osv. Disse løsningene kan fungere utmerket lokalt, men har den svakheten at den gjør menighetsledelsen mer utydelig; hvem har egentlig ansvar for hva? I konfliktsituasjoner kan dette føre til markeringsbehov og maktkamp. Noe av kimen til denne oppsplittingen av ledelsen finner vi også i dagens ordning, der eldsteråd og diakonråd sitter med hver sine ansvarsområder. Vi finner denne splittelsen uheldig.

1. Innstilling fra synodestyret (vedlegg)

Tre ulike eksempler (tenkte frikirkemenigheter) på hvordan denne nye ordningen kan fungere ulikt fra menighet til menighet:

Fjordbotn frikirke

1 pastor, 2 eldste og 3 diakoner (56 medlemmer med stemmerett)
Menighetsstyret består av 5 personer:
2 eldste (her møter begge eldste fast)
2 personer valgt av menighetsmøtet for 3 år av gangen
Forstander / hovedpastor

Menighetsstyret drøfter alle saker, og tar selv hånd om økonomi, Gudstjenesteforberedelser m.m.

Diakonene velger å møtes til regelmessige planleggingsmøter, og rapporterer til menighetsstyret. 
Diakonene ar også fått ansvar for å se til at kirkerommet og de ting som skal brukes, er i orden. Ved nattverd hjelper diakonene til med utdeling av brød og vin.

Drabanten frikirke

2 pastorer, 2 andre ansatte, 5 eldste og 4 diakoner (234 medlemmer med stemmerett)
Menighetsstyret består av 7 personer + forstander:
3 eldste (velges av de eldste for 3 år av gangen)
4 personer valgt av menighetsmøtet for 3 år av gangen (en av disse er diakon)
Forstander / hovedpastor

Menighetsstyret har delegert ulike ansvarsområder til underutvalg som rapporterer til styret:

  • Økonomi og byggningutvalg
  • Ledere for Gudstjenestegrupper utgjør et Gudstjenesteutvalg
  • Utvalg for fellesskapsgrupper
  • Tro i hjemmet-utvalg
  • Undervisningsutvalg
  • Diakoniutvalg

Hvert styremedlem har fått et særlig ansvar for å følge opp ett av utvalgene.
Diakonene organiserer og iverksetter diakonale tiltak i samråd med menighetsstyret.

De 5 eldste og de to pastorene møtes regelmessig til bønn, planlegging av forkynnelse, medlemssamtaler, dåp og nattverd. Saker som skal protokollføres tas med til menighetsstyret av eldste som har sete der.

Småbytorget frikirke

1 hovedpastor, 1 familiepastor, 4 eldste og 2 diakoner (123 medlemmer med stemmerett)
Menighetsstyret består av 5 personer + forstander:
3 eldste (den fjerde eldste har takket ja til eldstekallet under forutsetning at han slipper styrearbeid)
2 personer valgt av menighetsmøtet for 3 år av gangen 
Forstander / hovedpastor

Menighetsstyret har delegert ulike ansvarsområder til underutvalg som rapporterer til styret:

  • Utvalg for fellesskapsgrupper
  • Tro i hjemmet-utvalg
  • Undervisningsutvalg
  • Diakoniutvalg

Alle utvalgene rapporterer til styret. Det arrangeres samrådingsmøte en gang i halvåret.
Styret har for tiden selv ansvar for økonomi og bygninger.

De 4 eldste og de to pastorene møtes regelmessig til bønn, planlegging av forkynnelse, medlemssamtaler, dåp og nattverd. Saker som skal protokollføres tas med til menighetsstyret av eldste som har sete der.
De har ansvar for å planlegge Gudstjenestene og engasjere folk til å være med som ledere, talere, forsangere m.m.

Kommentarer fra forfatningsutvalget

1. Forfatningsutvalget kan ikke se at forelagte saksframlegg ikke kan sendes til menighetsbehandling.
2. Utvalget vil bemerke at det foreliggende forslaget vil innebære at et styre  opprettes. Det bør vurderes om dette heller kan bli kan opprettes.
3. Utvalget vil også bemerke at i forhold til forslåtte forslag i §13, endring av «minst ett medlem av menighetens eldsteråd» erstattes med «eldste» kan føre til tolkningsproblematikk med hensyn til eldste som ikke er i tjeneste.
(Dette er senere endret av synodestyret, til: «eldste i aktiv tjeneste».)

Komiteens kommentarer
Ev. benkeforslag

Den endelige vedtaksformuleringen.