Sammen om oppdraget

Gudstjeneste og liturgi

Guds ord sier: "Tjen Herren!" Dette innebærer at hele livet skal være en gudstjeneste. Men Jesu etterfølgere kan ikke tjene Herren uten at de kommer sammen i hans navn; for å høre Guds ord, be, takke og lovprise ham og feire nattverden. Gudstjenesten som omfatter hele vårt liv, har sitt levende sentrum i den gudstjeneste som skjer i menighetens forsamling.

Arv fra bedehus og kirke
Mens gudstjenesten i Frikirkens menigheter tidligere hadde en form som lignet bedehusets oppbyggelsesmøter, fikk den i andre halvdel av 80-tallet et mer kirkelig preg. Det enkle og kjente formspråket ble ikke forlatt, men man fikk nå økt bevissthet for verdien i den kristne kirkes gudstjenestetradisjon. Det førte blant annet til større bredde i valg av salmer og sanger, sterkere forpliktelse til forbønn for folk og land, man sier frem trosbekjennelsen samt større plass for felles tilbedelse og lovprisning.

Både liturgisk og "karismatisk"
Synoden i 1989 oppfordret til fornyelse av gudstjenestens innhold og form. Selv om den enkelte menighet beholder sin frihet, ble det åpnet for en liturgisk variasjon og et mangfold som allerede har satt sterke spor i kirken.

Forutsetninger for en rik og allsidig gudstjeneste er, i følge Frikirkens liturgihåndbok:

  • Bevissthet om at menigheten står for Herren, den hellige og nådige Gud.
  • Vektlegging av faste ledd, slik at menigheten i sterkere grad kan leve med i det som leses, bes og synges.
  • Åpenhet for Åndens gjerning gjennom nådegavenes frie bruk til oppbyggelse, formaning og trøst.
  • Vilje til kombinasjon av frihet og fasthet, slik at det frie virkelig får være fritt, personlig og ekte, og de faste ledd gode og gjennomtenkte.

Man ønsker en gudstjeneste som rett forstått både er liturgisk og "karismatisk". Det som er overlevert den kristne kirke (apostlenes lære og sakramentene) og utfoldelsen av de troendes nådegaver og tjenester (den allmenne prestetjeneste), utgjør sammen Det nye testamentes fundament for menighetens gudstjenesteliv.

Forkynnelsen har sentral plass
Bibellesning og forkynnelse har en sentral plass i gudstjenester og møter. Man legger vekt på den bibelske forståelsen om at troen kommer av forkynnelsen.
De fleste menigheter følger kirkeårets tekstrekker, men i enkelte menigheter kan en oppleve at de oppsatte tekster legges til side for en tid, og at man i stedet gjennomgår bibelske skrifter i sammenheng.

Disse hoveddelene er anbefalt som ramme og innhold for hovedgudstjenesten i Frikirkens menigheter:

  • 1. Innledning. Musikk, hilsen, salme
  • 2. Bønn og lovprisning. Syndsbekjennelse, lovsang, bønn for dagen
  • 3. Herrens ord. Lesning fra Det gamle og Det nye testamente, trosbekjennelse, preken, salmer og sanger
  • 4. Menighetens forbønn. Ofring, forbønn, Herrens bønn
  • 5. Samling om herrens bord. Nattverdfeiring
  • 6. Avslutning. Salme, velsignelse, musikk, utsendelse

Innen hver hoveddel velger den enkelte menighet form ut fra hva som er tjenlig, søndagens karakter og tekstene som leses i gudstjenesten.
I tillegg til gudstjenester og møter finnes det i menighetene ulike typer grupper, husfellesskap, foreninger og kor som beriker menighetsfellesskapet og tjenesten den enkelte står i.

Oppdatert 2016 10 24